Hannas dugnadstur i India

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Jeg heter Hanna Christiansson og er 22 år gammel. Jeg studerer til arkitekt i Lund og for et år siden tok jeg bachelorgraden min. Nå har jeg tatt et friår fra studiene før jeg begynner på master i Paris til høsten og i løpet av det året har jeg jobbet under vinhøsten i Frankrike, studert fransk i Paris og nå har jeg vært i India i snart 3 måneder og jobbet som frivillig! Et vellykket år!

Hvordan ble du hekta på en frivillig tur?

Jeg hadde lenge tenkt på å jobbe som frivillig for å utvikle og se en annen del av et land enn den man vanligvis ser når man reiser. Etter å ha sett på mange forskjellige organisasjoner fant jeg prosjektet på et senter for utsatte kvinner i Goa og følte at det var noe jeg virkelig hadde lyst til å jobbe med! Det føltes som et veldig aktuelt prosjekt og spesielt i India nå med tanke på alt som har skjedd der den siste tiden.

Hvordan bestemte du deg for å reise med GoXplore til India?

Det var nettopp på grunn av det prosjektet på kvinnesenteret at jeg valgte å gå med GoXplore. Så fort jeg fant den hadde jeg bestemt meg og sendt avsted søknaden! Det var også et av de billigste alternativene og budsjettet mitt som student var ikke så høyt, men jeg ville virkelig ut og gjøre frivillig arbeid.

Hvordan opplevde du tjenesten her i Sverige før du dro?

Servicen fra Sverige var veldig bra og jeg fikk hjelp med alle spørsmålene mine så jeg hadde alt under kontroll før det dro!

Hvordan opplevde du introduksjonen til prosjektet?

Innledningen var god og morsom. Vi dro til et marked i Mapusa som lå like ved landsbyen der vi bodde, dro til en krydderplantasje, til stranden, hadde en liten leksjon i indisk kultur og religion og så en Bollywood-film på kino!

Du valgte å være frivillig i elleve uker på et senter for utsatte kvinner, var dette et passende tidspunkt etter din mening?

Til slutt tilbrakte jeg 8 uker på senteret for utsatte kvinner og 3 uker oppe i Udaipur i Nord-India hvor jeg jobbet på en skole for utviklingshemmede barn om morgenen og i slummen om ettermiddagen. I løpet av de 8 ukene jeg var på senteret for utsatte kvinner har jeg storkost meg og følte at jeg virkelig fikk kontakt med både kvinnene og barna. Jeg skulle veldig gjerne ha vært der i hele perioden men hørt om prosjektene i Nord-India og ville benytte anledningen til å oppleve enda mer enn Goa mens jeg fortsatt var der.

Hva var hovedoppgaven din som frivillig?

Å få kvinnene til å føle at de hadde noen som brydde seg om dem og prøve å få dem til å tenke på andre ting og aktivere dem. Derfor ble det mye håndarbeid og noen ganger litt leking. Så hjalp jeg også til med barna til kvinnene som også bodde på senteret.

Hvordan så en "vanlig" uke ut på prosjektet?

Jeg ville prøve å aktivisere kvinnene og lærte dem derfor å strikke, hekle og vi perlede halskjeder og armbånd. Målet var å prøve å få dem til å tenke på andre ting og ulike typer håndarbeid er alltid nyttig å kjenne til som kvinne i India. Jeg hadde også noen leksjoner i engelsk fordi nesten alle kvinnene var analfabeter. På ettermiddagene hjalp jeg læreren under timen for barna og hjalp til med leksene.

Fikk du hjelpe på den måten du forventet?

Absolutt. Spesielt på senteret for kvinner. Prosjektene i Nord-India var ganske nye, så der ble ikke organisasjonen startet på samme måte, men på senteret var jeg til en viss grad alene, noe som passet meg veldig bra og en del av tiden sammen med en annen frivillig. Du måtte stort sett klare deg selv på jobben fordi søstrene som jobbet på senteret hadde andre ting å gjøre, så det var opp til meg å finne på ting å gjøre med kvinnene.

Hvordan var alt på prosjektet som helhet sammenlignet med det du hadde forventet?

Det var heldig at jeg hadde tatt med meg mange ting hjemmefra som jeg kunne bruke på senteret for ellers hadde jeg nok hatt litt problemer med å finne gode ting å gjøre. Men jeg hadde med meg lærebøker, høytlesningsbøker for både kvinnene og barna, strikkepinner, heklenåler, garn og diverse spill. Man kunne få hjelp til å kjøpe ting på stedet, men budsjettet for det var ikke særlig høyt. Ellers var jeg veldig fornøyd med prosjektene! Jeg følte virkelig at jeg fikk hjelpe og koordinatorene spesielt i Goa var veldig hyggelige og hjelpsomme og vi er fortsatt i kontakt!

Hva var det store høydepunktet på din frivillighetstur?

Da jeg en dag skulle ta med alle barna og de eldre jentene fra sentrum til stranden! Flere av dem hadde aldri vært der selv om senteret kun lå 20 minutter fra sjøen! Det var virkelig en fantastisk dag!

Hvor mange frivillige var du på prosjektet?

På senteret var det enten bare meg eller en annen frivillig. Vi var imidlertid mellom 15-25 frivillige totalt i Goa som var spredt på forskjellige prosjekter. I Udaipur var det bare meg og 2 andre som jobbet siden det var så nytt.

Reiste du rundt i India i det hele tatt? Hvordan var det, gjorde du noen utflukter?

I Goa dro vi ut til forskjellige strender i helgene og en helg dro vi til Hampi. Så møtte jeg en jente fra Tyskland som også jobbet i Goa som ble med meg til Udaipur og der reiste vi rundt til Jaipur, Agra og så Taj Mahal, Mont Abu en fjelllandsby i Rajasthan, Jaisalmer som lå på grensen til Pakistan og endelig til Mumbai.

Opplevde du India som et trygt land å bo i?

Som kvinne er det litt bekymringsfullt å reise rundt i India, så jeg var glad for å møte noen som ville reise med meg. Ellers hadde jeg nok ikke turt å reise så mye rundt om jeg hadde vært alene, spesielt ikke i Rajasthan. Det hendte ofte at man tok nattbuss eller tog når man skulle reise rundt og da kunne man ofte være singel da det noen ganger føltes ganske ubehagelig.

Hvordan fungerte henting og avlevering på flyplassen?

Det inkluderte bare henting fra flyplassen, men det fungerte veldig bra! Skal du tilbake til flyplassen måtte du ordne selv, men det var ikke noe problem å få tak i en taxi.

Hvordan føltes det å reise hjem?

To ganger. Jeg ble utrolig glad i India og skulle gjerne vært lenger, derimot var det veldig deilig å komme hjem til en varm dusj, komfortable senger og at alt er rent! Men jeg savner det virkelig! Indisk kultur er fantastisk!

Kan du anbefale noen å dra og oppleve det samme som du gjorde til India?

Absolutt! Jeg er utrolig fornøyd med turen min! Noen ganger var det tungt fordi man blir så engasjert og påvirket av å jobbe som frivillig og livssituasjonen for folk der er så annerledes enn vi er vant til så man får virkelig et sjokk. Men du møter så mange hyggelige mennesker og får oppleve landet på en måte som jeg tviler veldig på at jeg hadde fått om jeg ikke hadde kommet dit på dugnadstur!

Noe mer du vil fortelle oss om reisen din?

Jeg anbefaler virkelig frivillige å jobbe i Udaipur også! Det var en fantastisk vakker by, og som det er i Rajasthan var det mange andre byer i nærheten som det også var veldig gøy å se! Prosjektene der var ikke like godt organisert som i Goa og man måtte håndtere mye selv, men så fort de kommer bedre i gang tror jeg det blir minst like bra!

Les mer om frivillig arbeid i India

Reisebrev fra 2013 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig India.