Christinas reisebrev om India

Da jeg satt på flyplassen i Qatar og ventet på flyet til New Delhi fikk jeg allerede et inntrykk av hvordan den indiske kulturen var. Jeg satt der spent og nervene kom fortere og fortere. Hvorfor valgte jeg å reise alene til India i nesten tre måneder? Jeg klarte ikke tenke klart og hjertet banket fort. Plutselig kom en eldre indisk kvinne bort til meg, hun ga meg en klem og deretter satt seg ved siden av meg. Hun pratet til meg på hindi mens hun holdt meg i hånden og smilte. Det var mitt første møte med denne fantastiske imøtekommende kulturen! Hun roet meg ned, og da skjønte jeg at dette kommer til å bli et eventyr jeg sent vil glemme.

Det første som slo meg da jeg kom til New Delhi var luktene, musikken, folkene og ikke minst den syke trafikken! Det er så mye folk, biler, sykler, tuk-tuker, kuer og mopeder overalt. Når man kommer fra en liten by i Norge er det mye å sette seg inn i, men man blir vandt til det etter hvert. Det går ikke an å beskrive følelsen av å sitte i en taxi eller tuk-tuk med Bollywood sanger på full guffe i denne crazy trafikken, det må bare oppleves. En mer berusende følelse skal man lete lenge etter.

Jeg hadde meldt meg på Indian Road Trip som startet i New Delhi. Det var to andre jenter og jeg pluss en guide. Dette er noe av det morsomste jeg har opplevd. Vi fikk sett så mye av India på så kort tid! Turen varte i 4 uker og vi skulle reise fra nord til sør. Høydepunktene mine var blant annet: fottur i Himalaya fjellkjeden, buddhist byen Dharamshala, den nydelige "bakkebyen" Shimla, sightseeing i New Delhi, den magiske turen til Taj Mahal (har aldri sett noe så vakkert før), Monsoon palasset i Udaipur, ørkenbyen Jaisalmer, overnatting under stjernehimmelen i Thar ørkenen, sightseeing i Mumbai og ikke minst nydelige Goa. Utenom dette fikk vi sett palasser, fort, utallige templer og andre hellige steder.

Shimla solnedgang

Lotus templet i New Delhi

Majestetiske Taj Mahal.

Etter tre uker på en vill reise, var det på tide å sette snuten mot Goa hvor vi skulle være de siste 10 dagene. Da skulle vi på sightseeing igjen, hvor vi fikk se blant annet en krydderplantasje, forskjellige kirker, museum, markeder og strender. Jeg skulle være igjen i Goa etter roadtripen for å jobbe på slumprosjektet i 5 uker. Det er noe av det mest givende jeg noen gang har gjort. Har aldri møtt noen barn før som var så tørste på kunnskap. De var delt inn i tre grupper organisert på hvor flinke de var i engelsk og alder. Jeg hadde gruppe nummer 1 på ca 14 elever som var de eldste og de som snakket engelsk best. Først trodde jeg at jeg bare skulle lære dem grammatikk, men nei da, de ville lære alt fra naturfag til historie og spesielt matematikk. Det krevde mer av meg enn det jeg hadde trodd, men gøyere har jeg aldri hatt det! Vi hadde undervisning, leker, konkurranser og prøver. Jo mer de lærte, jo gøyere synes de at det var.

Dette gjorde vi mandag-fredag og ukene fløy av sted. Etter undervisningen hadde vi leketid med dem. Vi lekte med ball, spilte fotball og hadde andre leker på uteplassen. Mer energiske unger skal du lete lenge etter. I stekende sol og fuktig luft løp vi rundt og lekte så svetten rant. Jeg har aldri i mitt liv vært vitne til så mye kjærlighet og glede disse barna spredte rundt seg. Det er helt utrolig hvor knyttet man blir til noen man ikke har noen som helst relasjon til i tillegg til at vi ikke snakker samme språk engang!

Jeg var også så heldig å få være med å feire Diwali når jeg var der. Da skulle vi først feire litt med slumbarna og deretter kjøre til en Panjim for å se paraden. Vi tok med oss fyrverkeri og stjernerapere til barna som de kunne leke med. Da vi kom gliste de fra øre til øre. Noen av foreldrene til barna kom også og feiret med oss. Det var så utrolig koselig! Det å kunne glede noen med bare så lite, synes jeg er helt vannvittig!

Diwali Feiring

Palolem Beach

Det å reise til India alene er den beste avgjørelsen jeg noensinne har gjort. Kulturen er så annerledes i forhold til den norske, maten er himmelsk, folkene gjestfrie og landet generelt er så vakkert. Jeg har aldri hatt så mange blandende følelser på en gang, det kan være svært frustrerende til tider men gleden og takknemmeligheten du får når du hjelper til gjør det verdt det, den følelsen der er enestående. Jeg har fått venner for livet, lært så mye om meg selv og hva jeg er kapabel til, blitt mer takknemlig for livet i Norge og sist men ikke minst fått så mye kunnskap om en ny kultur. Jeg anbefaler absolutt alle å dra på en slik reise. India falt veldig i smak hos meg, og det garanterer jeg at det gjør hos flere! Gleder meg allerede til neste gang jeg skal reise med GoXplore!

--Christina

Reisebrev fra 2015

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig India.