Lovisa var frivillig i Thailand

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Hei Lovisa, velkommen hjem! Nå er det en stund siden du har vært borte, men kanskje du fortsatt kan fortelle meg hvordan du hadde det?

Takk. Ja, det har gått noen måneder siden jeg kom hjem fra eventyret mitt. Nå i ettertid, når du ser tilbake på alt, er jeg veldig fornøyd. Det var en utfordring å forlate trygge Sverige for å reise til Thailand alene. Det var en opplevelse, å få være frivillig på barnehjemmet er en fantastisk opplevelse, selv om det kanskje ikke var det jeg trodde.

Du valgte å reise som frivillig i Thailand for å hjelpe på et barnehjem, hvordan var det?

Jeg trodde du skulle dra dit, virkelig føle at du har gjort noe meningsfylt, hjulpet mye. Men det var ikke helt sånn. Når du først kommer dit, føler du deg ganske hjelpeløs. Det er så mye du vil gjøre. Du vil bare rive alt og bygge det opp igjen. Bygg ordentlige toaletter, bygg senger, rydde, gjør alt. Det jeg angrer på at jeg ikke gjorde var å samle inn penger for å bruke på snekkere osv. Men det som var så utrolig fint var alt med barna. De er så positive, skinner som solen, tuller og løper rundt. Vi kan ikke kommunisere gjennom språket da få kan engelsk, men det føles som om vi forstår hverandre uansett. Det gjorde så vondt i hjertet når du så hvordan alt var, men likevel var du så glad fordi barna lo, fikk mat og så ut til å trives der de var.

Du kan også velge en introuke, noe du gjorde. Fortell meg hva du måtte gjøre da og hva syntes du?

Jeg valgte å ha denne uken, noe jeg absolutt ikke angrer på. De fleste som går på frivilligsentralen har denne uken, så det er en god måte å knytte forbindelser blant alle de frivillige. I løpet av uken fikk vi gå rundt og se x antall templer, lage thaimat, gå på markeder, besøke en skole og mye annet. Du fikk se Thailand på en helt annen måte!

Du valgte å være borte i 4 uker, var dette nok tid etter din mening?

Jeg trodde 4 uker ville være perfekt, en uke med Siam Culture (introduksjonen) og så tre uker på barnehjemmet. Da vi kom til frivilligsentralen fikk vi beskjed om at det var flere andre ting å velge mellom. Det var alt fra thaiboksing, stranduke, jungelsporing, elefantuke mm. Jeg valgte å ta en uke bort fra barnehjemmet for å gå langt opp i fjellet for å være blant elefantene. Det var en morsom uke da vi fikk kutte ned banantrær, mate elefantene, bade med dem og ri rundt på dem.

Hvordan så en arbeidsdag ut for deg som frivillig?

En vanlig dag begynte med frokost, som ble servert klokken 08.00 hver dag. Så dro vi til barnehjemmet rundt 9:30. Det var to barnehjem, ett som de hadde jobbet ved i 4 år og et annet som de nettopp hadde startet med. Jeg var på det nye barnehjemmet hver dag. Det tok ca 1 time å gå dit, så det var ganske mange bussryttere. Når vi kom, jobbet vi. I løpet av ukene mine bygde vi et lite slott der søppel skulle brennes, vi malte vegger og lekte med barna. Rundt klokken 12 var det lunsj. Så jobbet vi til halv fire da vi dro hjem igjen. Den første uken fokuserte jeg mest på jobb, og følte at jeg virkelig hadde gjort noe meningsfylt med tiden min der. Men det krevde mye krefter, du sto i stekende sol i 40 graders varme og murte. Kroppen er virkelig ikke vant til det. Den andre uken var det mer lek med barna. Fotball ble en stor del av dagene mine.

Du er fri i helgen, hva fant du på da? Dro du til Bangkok i det hele tatt?

De fleste dro til Bangkok i helgene. Jeg valgte imidlertid å reise til Bangkok i fire dager før jeg dro til frivilligsentralen. Så avsluttet jeg turen med å handle i Bangkok de siste dagene, før jeg fløy hjem til Sverige igjen. Men i helgen hang vi i Singburi, det var et basseng der vi brukte de fleste dagene i. Noen ganger dro vi dit etter at vi hadde jobbet på hverdagene med. Onsdager er deres hellige dag, da jobber de bare til lunsj, så de dagene ble tilbrakt ved bassenget.

Barna som bor i hjemmene har ikke hatt det lett i oppveksten, fikk du sjansen til å spre glede og komme tett på barna?

Som jeg sa før, så fikk man virkelig kjenne på påskjønnelsen fra barna. Så fort du kom dit, fløy de opp og klemte deg, noen barn kom du nærmere enn andre. Du la merke til hvem som ønsket kroppskontakt, mens andre sto litt lenger unna og så på. En dag delte vi ut gaver som de frivillige hadde tatt med seg. Jeg hadde kjøpt med tegneblokker, blyanter og håndverksklosser. Jeg valgte å gi dem til noen i løpet av en leksjon. De ble lyriske! De satt sikkert 15 personer rundt bordet da og dro fargeblyantene og klossene... Noen andre svenske jenter jeg hang med delte ut flere poser med godteri til barna. Det var kaos. Lol. Alle var så glade. Det er så deilig å se...

Følte du at dere som frivillige var nyttige og faktisk hjalp til med prosjektet?

Det som skuffet meg mest var dette. Jeg kunne egentlig ikke føle den "jeg har vært nyttig her" følelsen. Jeg vet at vi var flere frivillige som følte det på samme måte. Det som påvirket det var at det er så mye du vil gjøre, men som du ikke kan. Vi er ikke profesjonelle murere, snekkere eller lignende. Vi kan ikke rive toalettene og sette opp nye til dem. Du kan gjøre det du kan, male vegger, sparke en ball og bare være der. Vis at du bryr deg. Det er dette jeg har skjønt i ettertid, at jeg burde være fornøyd. Jeg la ut penger, satte meg på et fly, bodde i en liten hytte i flere uker. Jeg tok steget og sto opp for sårbare barn. Ikke alle gjør det. Selv om jeg ikke gjorde så mye forskjell. Jeg gjorde ikke nettene deres bedre, at de fikk sove i en fin seng, at de fikk gå på et skikkelig toalett, at de fikk gå til tannlegen, kvitte seg med alle lusene de hadde i håret, ha fulle klær... .Men jeg var der. Jeg viste at jeg brydde meg. Jeg fikk varme klemmer, vi lo sammen, tøyset og du fikk føle så stor kjærlighet og takknemlighet.

Har du møtt mange andre frivillige?

Selvfølgelig gjorde de det! Vi bodde sammen i samme område. Det var folk fra alle mulige steder, Holland, England, Tyskland, Norge, Frankrike og mange svensker vi var der. Allerede første dag møtte jeg to jenter fra Värmland, der jeg selv kommer fra, vi hang på dugnadsukene og reiste rundt i Thailand sammen etter dugnadstiden. Vi har møtt hverandre flere ganger her hjemme i Sverige. Det er bare så morsomt at du møter to jenter i Thailand som du klikker så godt med. Føles som om dette er venner jeg kommer til å ha for livet!

Hvordan bodde dere frivillige og hvordan var maten?

Vi bodde i små rekker hvor det var rom med to køyesenger i. Så man bodde 4 og 4 i hvert rom. Jenter og gutter delt separat. Jeg bodde sammen med to svenske damer fra Växjö. Vi fikk mat tre ganger om dagen på hverdager og to ganger om dagen i helgene. Det var thaimat i alle former. Ris, ris, ris og litt mer ris. Man ble aldri vant til å få ris og litt lapskaus til frokost... Vi kjøpte med yoghurt som vi hadde i kjøleskapet den gangen. Men maten var virkelig god! Du skal ikke klage på det. Som en elsker av thailandsk mat levde jeg i en drøm i løpet av mine to måneder i Thailand.

Var dere flere frivillige som jobbet på samme barnehjem, i så fall hvordan var det?

Den første uken var vi rundt 20 stykker, det var akkurat nok folk da man kunne jobbe med litt forskjellige ting. Den andre uken var vi mer enn dobbelt så mange. Det var mange frivillige da, man hadde egentlig ikke plass til å bygge vegger da. Ikke mal heller alle veggene. Det var ikke nok børster osv. til alle. Det ble litt kjedelig, men så var vi desto mer sammen med barna.

Kunne og fikk du ta eget initiativ på dagtid angående arbeidsoppgaver?

Du fikk lov til å gjøre hva du ville. Det var to ledere som var der når du kom dit om morgenen. De sa hvilke oppgaver vi kunne ha i løpet av dagen. Men du jobbet aldri med det samme hele dagen, jeg hoppet rundt blant alle mulige oppgaver og avsluttet dagen med å leke med barna.

Fant du frivillige til å gjøre noe sammen etter arbeidsdagen?

Da vi kom hjem etter en dags jobb, var det fri. Du fikk lov til å gjøre hva du ville. Men vi bodde ute på øya så det var ikke så mye å velge mellom å gjøre. Vi hang mest blant bordene der folk spiste. Der hadde vi tilgang til wifi. Det var også en bar over gaten hvor noen kvelder ble tilbrakt.

Hva var den beste delen av eventyret ditt i Thailand? Og kan du også beskrive hva som var mindre bra?

Det beste med eventyret mitt var uten tvil at jeg valgte å gå som frivillig først. Jeg brukte fire uker på å leve slik folk gjorde, etter den standarden. For så å reise rundt i Thailand i fem uker. Jeg, som aldri hadde vært i Thailand før, fikk først se den virkelige siden av landet. Jeg fikk se alle de små landsbyene, hvordan de virkelige menneskene levde, fikk være oppe i fjellet for så å komme til Koh Samui blant alt det fine, turistvennlige Thailand.

Det som var mindre bra var at selve frivilligheten ikke var så masete som jeg trodde. Det er jeg som vil føle meg trygg når jeg kommer til en frivilligsentral midt i blinken. Det var ikke helt sånn. Jeg lurer på hvor alle pengene du betaler for å gå som frivillig går. Klikk her for å lese om hvor pengene går.

Hvordan bestemte du deg for å gå med GoXplore?

Jeg satt og så meg rundt etter forskjellige prosjekter jeg kunne tenke meg å gjøre. Jeg satt fast i hverdagen, ville ut og se verden. Reise rundt, kanskje jobbe i utlandet... Så fikk jeg et tips om GoXplore ettersom en bekjent har dratt til Australia gjennom deg. Det var da jeg kikket rundt på nettsiden din at jeg så frivillig arbeid og faste for det. Grunnen til at det skjedde i Thailand var fordi jeg ville ha muligheten til å reise rundt i landet etterpå.

Nå som du ser tilbake på turen og innsatsen for barna i Thailand, føler du at det var verdt det? Kunne du tenke deg å reise tilbake igjen?

Jeg kunne absolutt tenkt meg å gå igjen bare for å se hvordan det ser ut i dag. Jeg tenker på å gå igjen tidlig i 2014 bare for å se, hva som har utviklet seg, vil det være noen forskjell? Det ville vært veldig interessant å se. Det er imidlertid veldig stressende, det krever både kropp og sjel å se og oppleve landet på den måten som du gjør. Du ser hvordan alle lever, tenk på hvordan vi har det i Sverige. Hvordan folk klager når det regner, når bussen er fem minutter forsinket eller når hårsprayen går tom om morgenen... Ikke alle har like forutsetninger. Det gjorde vondt for meg å se dette. Du fikk et skikkelig slag i ansiktet, og jeg synes alle burde gjøre dette. Du får et annet perspektiv på din egen hverdag.

Vil du anbefale eventyret ditt til andre? og i så fall hvorfor?

Du bør gå som frivillig fordi det er en livserfaring, en utfordring som du aldri vil kunne få på noen annen måte. Du gjør en god gjerning for barn som har havnet på barnehjem av flere ulike årsaker. Det trenger ikke å være lenge, ta noen uker av tiden din, pengene dine til å bruke dem på noen som trenger det mer. Det er så vanskelig, men likevel så enkelt. I ettertid føles det utrolig bra. Jeg er stolt av meg selv at jeg turte. Jeg tok sekken og satte meg på et fly for å bo i et fantastisk land, møte mange mennesker, prøve nye ting og se så mye i to måneder. Jeg angrer ingenting. Jeg har vokst fra dette. Nå er det din tur!

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene våre, og en stor takk for innsatsen!

Takk. Takk for at du gir oss muligheten til å stå opp for andre.

Les mer om frivillige reiser til Thailand

Reisebrev fra 2013 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Thailand.