Victoria Falls

I januar deltok jeg på infomøtet til X-plore om frivillig jobbing i Afrika. Da jeg fikk høre om løveprosjektene i Zimbabwe, bestemte jeg meg der og da – dette måtte jeg gjøre! Omtrent en uke senere hadde jeg fått plass på prosjektet i Victoria Falls og gleden var fullkommen.

Jeg ankom Victoria Falls 25. mars, ble hentet på flyplassen og kjørt til Victoria Falls Rest Camp, mitt nye hjem de neste to ukene. Jeg rakk såvidt å legge fra meg bagasjen min og hilse på de andre frivillige, før det bar rett ut i bushen for min første lion walk. Det var en ubeskrivelig opplevelse å få se løvene for første gang, i levende live, i Afrika! Det var seks løver på prosjektet da jeg var der; Sengwa, Savuti, Chobe, Chisa, Chundu og Chete.

Hver dag som frivillig i Victoria Falls starter med en tjue minutters kjøretur tidlig på morgenen ut i bushen til stedet hvor løvene befinner seg, Masowe. Det er en spesiell følelse å sitte på lasteplanet å se det afrikanske landskapet, soloppgangen og en haug med bavianer i veikanten. Da føler man seg langt hjemmefra, på en god måte. Som frivillig hadde jeg mange ulike oppgaver; jeg var med på lion walks, forberedte mat til løvene (noe som ikke er en oppgave for pyser, vi kuttet opp og veide blant annet 600 kg giraff), observerte løvenes adferd i forbindelse med forskning, rengjorde innhegninger, lette etter feller, lærte om språk, kultur og den afrikanske bushen. På lørdager fikk vi også være med til det lokale barnehjemmet, hvor vi hjalp til med å servere mat og lekte med barna.

Som frivillig har man pause midt på dagen og fri på søndager. Denne tiden er det ikke vanskelig å fylle i Victoria Falls. Jeg utforsket byen, var på det lokale markedet, lå ved bassenget på restcampen, så fossen, var på elefantridning, drakk øl på Shoestrings (lokalt backpacker sted), spiste middag på the Boma, var på safari, elvecruise og dagstur til Botswana, så the Big three – bare for å nevne noe. Det ble også arrangert en tur til de lokale landsbyene for oss frivillige. Der fikk vi se hvordan folk lever i landsbyene. Høydepunktene var å få smake på den lokale retten sadza og se barna i landsbyene danse for oss.

De tok ukene jeg var i Zimbabwe gikk altfor fort. Reisen overgikk alle mine forventninger. Kombinasjonen av hyggelige mennesker fra alle verdens kanter, meningsfullt arbeid og masse gøy å finne på, gjorde at jeg ønsket meg tilbake til Victoria Falls og løvene allerede da jeg satt på flyet hjem. Jeg anbefaler på det sterkeste å være frivillig på løveprosjektet i Victoria Falls, jeg har ikke angret et sekund på at jeg kastet meg i det og dro av gårde.

Reisebrev fra 2012

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Victoria Falls.