Reisebrev fra Sør-Afrika
REISEBREV FRA SØR-AFRIKA –
skrevet av Helene Henningsen
Jeg skal prøve så godt jeg kan å oppsummere hele reisen til Sør-Afrika, og alle opplevelsene som jeg har vært med på de siste 3 månedene av mitt 20 års lange liv! Noe av det jeg har opplevd vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal forklare, fordi enkelte ting bare må oppleves. Du må nesten være til stede der det skjer når det skjer!
Jeg kan først og fremst fortelle at dette er en reise jeg IKKE angrer på et eneste sekund. Jeg har fått muligheten til å oppleve så enormt mye på den korte tiden jeg var i Sør-Afrika at alt er mer eller mindre overveldende! Jeg sier til folk som spør meg om hvordan jeg har hatt det: hvis jeg hadde forventninger til hvordan oppholdet skulle bli så har jeg hatt det 100 ganger bedre enn hva jeg hadde trodd jeg kom til å ha det! NEMLIG! For det er slik jeg føler det og alle de små nedturene jeg hadde underveis blir mer eller mindre glemt. Utfordringene som jeg fikk underveis bare gjorde meg til en sterkere person, og jeg er mye tryggere på meg selv og takler ulike ting på en helt ny måte enn hva jeg gjorde tidligere. Det er en positiv ting som kom ut av det.
Jeg har bodd hos en vertsfamilie som bestod av en mor, en far og to døtrer som snakket et annet språk (engelsk og afrikaans). De hadde til tider helt andre leveregler enn hva jeg er vant med hjemmefra. MEN, de har vært mer eller mindre som en familie i nesten hele 3måneder, og jeg har levd etter de reglene som de hadde. Jeg har blitt kjent med dem som personer og de har tatt meg med på ulike konserter og andre sammenkomster som har skjedd. De har fått meg til å føle meg velkommen og bare det i seg selv er jeg veldig takknemlig for! Når jeg har pratet med andre frivillige som jeg har møtt vil jeg si at jeg har vært utrolig heldig med familien! Ærlighet er alltid et godt nøkkelord og hvis du er ærlig med familien fra dag 1, kommer det til å bli et veldig bra samarbeid mellom deg og vertsfamilien. Noe som vil gjøre oppholdet ditt mye enklere og bedre.
Jeg har arbeidet alene og selvstendig som gymlærer på en barneskole med 500 elever i løpet av en skoleuke, og disse elevene har gitt meg en rekke utfordringer å takle til tider. Hvis alt skulle ha vært enkelt ville jeg kanskje ikke ha lært så mye av meg selv som jeg har gjort og jeg har blitt kjent med så mange flinke og morsomme unger. Det var et vemodig farvel siste skoledag.
Lærerne på skolen var overarbeidet og inkluderende mennesker som jeg har stor, stor respekt for til tross for at de har andre syn på hvordan det er ok å straffe elevene sine på. Men jeg kommer til en helt annen kultur enn hva jeg er vant med hjemme. Jeg fikk til og med ta del i den store konserten som de hadde for rundt 2 måneder siden og det er en kveld jeg sent kommer til å glemme.
Jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker (ungdommer) fra verden over og en ting har slått meg. Det er fascinerende hvor like man kan være selv om man kommer fra ulike verdensdeler og land. Hvor lett det er å samarbeide med dem. Jeg har presset meg selv og egne grenser på alle mulige måter. Tålmodigheten. Språkferdighetene. Det å tørre å gripe sjansen når man har den. Ansvarsbevisst. Moden. Reflektert. Skjønner at det aller meste har mer enn en side i en sak! (Det har jeg vist lenge, men enkelte ting blir tydeligere enkelte ganger!)
Jeg har reist rundt i Sør-Afrika på to forskjellige turer. Jeg har sett det fantastiske landskapet landet har å by på, jeg har hoppet i fallskjerm, dykket sammen med haier, hoppet fra verdens hyeste bro, lekt med leopardunger, med mye mer. Som sagt, opplevelsene har stått i kø og det er nesten slik at bildene må tale for seg, fordi det er der alt ligger. Et bilde sier mer enn tusen ord!
Jeg har reist rundt i Afrika sammen med en gjeng på 19 stykker og vi har samarbeidet som en stor familie sammen uten noe krangling, knuffing, sure miner osv. Etter å ha blitt kjent med nye mennesker nesten hver helg i 2 måneder skal jeg være ærlig, jeg var ikke den mest positive personen til å få nye 16 mennesker å forholde meg til i 19 nye dager, men det er utrolig hvor lett kroppen nullstiller seg og hvor lysten man faktisk blir når man havner sammen med nye mennesker som har reist rundt i verden og når de forteller om alt de har opplevd! Man blir ikke mindre reiselysten av den grunn! :)
Det er ikke fysisk mulig å angre på noe som dette og jeg hadde gjort hele opplevelsen en gang til om jeg ikke visste hva jeg gikk til. Så til alle dere som tenker på å kanskje gjøre noe slik, det er bare å kutte den’’ kanskje-følelsen’’ og GRIPE sjansen som er rett fremfor øynene på deg. Livet er kort og du må leve mens DU kan! Gjør noe som vil gi deg nye muligheter og som får deg til å utfordre deg selv på helt nye plan og jeg er sikker på at du ikke kommer til å angre! Verden er en liten plass og alt som kanskje en gang var utrygt er kanskje ikke så farlig lengre. Ikke nøl, det er bare å smi mens jernet er varmt!
Reisebrev fra 2011
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Sør-Afrika.