Rebeccas volontärresa i Costa Rica

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Da jeg ble kastet av ekornhjulet, bestemte jeg meg med en gang for å reise til Costa Rica. Dels for å lære spansk men også for å oppleve følelsen av å være en del av noe som gjør denne verden litt bedre.

Jeg begynte i San José å studere spansk ved CRLA fra mandag til torsdag. Jeg havnet i en klasse på 5 elever med en fantastisk lærer som hadde evnen til å forklare ting på en morsom og kreativ måte. Man ble raskt kjent med andre elever på skolen og snart ble det bestilt en helgetur sammen med en gruppe. Min første fredag dro vi tidlig på morgenen for å rafting. Noe jeg aldri trodde jeg skulle våge, men som faktisk viste seg å være, så langt, det morsomste jeg har opplevd i hele mitt liv.

Jeg har alltid hatt et ømt hjerte for dyr, så det var ingen overraskelse da jeg skulle velge et prosjekt. Jeg valgte selvfølgelig å være frivillig på et viltrehabiliteringssenter.
Jeg kunne aldri drømt om at jeg skulle få så nær kontakt med dyrene, men allerede den første timen på stedet fikk jeg Charlie på hodet, en 3 måneder gammel brøleape som trengte barnevakt hele dagen. Jeg tok meg av Charlie hver dag under hele oppholdet mitt, og det var vanskelig å si farvel, men jeg har sterke forhåpninger om at hun, sammen med flere andre brølaper, kan slippes ut i naturen igjen om noen år.

Når det gjelder Costa Rica, har jeg forelsket meg fullstendig i landet, hovedsakelig for dets natur og rike dyreliv. Overalt hvor du snur deg er det noe levende å se på. Dovendyr, ekorn, leguaner, aper, frosker eller en kolibri som bygger redet sitt i treet rett ved frokostbordet ditt. Selv befolkningen i Costa Rica har bidratt til denne nyfunne kjærligheten. De er humoristiske, vennlige og liker å ha det gøy. Mange av dem har så mye mindre, men er så mye gladere og varmere sammenlignet med oss nordlendinger.

Første gang jeg hørte ville Howler Monkeys hyle, i trærne rett over oss, var det som om hele sjelen min var rystet og litt som summen av denne turen... verdensforbedren i meg har opplevd enorm tilfredsstillelse, jeg har fått å kjenne meg selv enda bedre og ha fått et nytt perspektiv på hva som er viktig her i livet og hvor mange ting vi egentlig kan klare oss uten!

Vennlig hilsen

Rebecca

Les mer om frivillige reiser til Costa Rica