Carolines eventyr i Australia
Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.
Caroline er en helt vanlig jente fra Småland som for noen måneder siden bestemte seg for å dra på sitt livs eventyr. Hun valgte å gå på vår World Discovery-billett for å maksimere turen. Etter å ha jobbet med ville løver i Zambia, hjulpet skadde dyr i Namibia, jobbet og reist rundt i Australia og deltatt i alle aktivitetene i New Zealand, stilte vi henne noen spørsmål.
Hei Caroline, hvordan er livet "down under"?
Jeg elsker livet her nede. Jeg nyter hvert øyeblikk og drar nytte av alle opplevelsene jeg er en del av. De som bor her er veldig hyggelige og hjelpsomme og er det noen problemer kan de alltid løses. Det er ikke mye som er komplisert her nede.
Hva driver du med i Australia akkurat nå?
Akkurat nå er jeg i Byron Bay og har kjøpt meg en bil som jeg har kjørt Great Ocean Road med og også kjørt til Blue Mountains med. Etter Byron vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Jeg tar livet som det kommer og hvis det dukker opp noe morsomt eller noe som tiltrekker meg for øyeblikket, går jeg dit og sjekker situasjonen. Slik det står nå skal jeg videre med to-tre andre svensker til Surfers Paradise etter en uke her.
Hvordan var det på surfeleiren? Møte mange mennesker?
Jeg likte virkelig Surf camp. Jeg møtte mange mennesker. Blant annet en tysk jente som jeg har møtt senere og tilbrakt litt tid med. Instruktørene er flinke og når vi ikke var på brettet i vannet, kom alle i gruppen veldig godt overens. Det morsomste var at jeg seriøst drømte om å surfe den siste natten. Jeg trodde bare det var skrevet for å tiltrekke folk. Lol
Så ble du Cowgirl på jackaroo/jillaroo, hvordan var det?
Jackaroo/jillaroo-skolen var veldig interessant. Det var kjempegøy å ri like mye som vi gjorde, men jeg tror du synes det er morsommere hvis du har litt mindre kunnskap i ridning. Men det jeg syntes var veldig kult, var leksjonene på rytterskipet. Jeg fikk se en helt annen måte å oppdra hester på. Jeg var veldig imponert over Tims kunnskap og hvordan han håndterte hestene. Det var virkelig som filmen The Man Who Talks to Horses. Så på det stadiet er jeg veldig glad for at jeg har hatt hester lenge nok (15 år) til å se en helt annen form for hesteutdanning.
Du har klart mye allerede, hva er favorittarrangementet ditt så langt?
Wow, det var et vanskelig spørsmål. Jeg vet virkelig ikke. Alt jeg har gjort er så fantastisk og jeg har så mange minner fra alt. Og ingenting har egentlig vært det samme. Men jeg elsket løveprosjektet i Zambia . Det er noe av det kuleste jeg har gjort i hele mitt liv. Bare det å henge med løvene så nærme og ta på dem og få en så god forbindelse mellom oss frivillige og de som jobbet der fordi den var så liten som den var er veldig kult. Da var det en utrolig tid da jeg bodde rett ved siden av Bondi Beach, Australia, i 2 måneder. Vi ble en så fin gjeng og hadde det så gøy sammen. Kiwi Experience-bussen var også flott. Der møtte jeg noen venner for livet og alle de sprø tingene vi gjorde der snakker vi nesten ikke om, spesielt i Queenstown. Etter 4 dager med fotturer og camping i Blue Mountains med 3 venner uten guide eller noe så gikk vi rett inn i skogen. Det var også en kul opplevelse. Du skjønner, det er umulig å bestemme hva som er best. Jeg lever bare livet til det fulle og elsker hvert øyeblikk av det nå.=)
Eventyret ditt startet i Zambia, hvordan var det å jobbe med løver?
Det var noe av det mest fantastiske og fantastiske jeg har gjort i hele mitt liv. Å få den nærheten og kontakten som vi fikk kan ikke beskrives. Du må oppleve det for å forstå hva jeg snakker om. Generelt sett var det veldig kult å få oppleve Afrika slik jeg gjorde i både Zambia og Namibia. Vi dro ut og hadde leksjoner på skoler og dro til en liten landsby og møtte lokalbefolkningen. De har ingenting, ingen komplette leker, ingen komplette klær, og noen hadde sannsynligvis ikke engang hele familien igjen. Men de var så glade! Det er lenge siden jeg har sett så ekte glede fra barn. Hvor mange åtte- eller tiåringer vil frivillig hjelpe til med å bære tunge bøtter med vann for å hjelpe? Jeg tror ikke det er så mange. De fleste ville nok heller spilt dataspill eller lignende.
Neste stopp i Namibia var med mange forskjellige dyrearter, hva var så fantastisk med det?
Det som var veldig kult var at du lærte mye mer om andre dyr. Man fikk møte så mange forskjellige dyr og der var antallet frivillige større så man møtte flere mennesker også. Noe av det kuleste for meg var å sove ved siden av en gepard en hel natt. Våkner midt på natten av at hun spinner så høyt når hun sover ved siden av deg. Eller når du er ute og går med babybavianer? Selv om det ikke er så morsomt når de drar i håret når de vil klatre ned på skuldrene dine. Men hvor ofte går du ut og går med bavianer eller vervet-aper? Det er veldig vanskelig å forklare følelsen og det er veldig vanskelig å vise følelsene i bilder. Du må oppleve det selv.
Det er noen måneder siden du dro. Hvorfor valgte du å gå med GoXplore?
Ja, det var en stund siden nå, 8 måneder eller noe sånt. Det er første gang jeg har tatt en så lang og stor tur, og det føltes trygt å ha en backup i tilfelle noe skulle skje. Jeg vet at hvis det var noe var det alltid et nummer å ringe og selv om jeg var på den andre siden av jordkloden kunne jeg ringe deg mer hjemme i Sverige og stille spørsmål, få tips og hjelp.
Reisen er ikke over ennå, men hva har den gitt deg så langt?
Jeg har møtt så mange utrolige mennesker. Jeg har lært å bli mer selvstendig enn jeg var før, og da syntes jeg selv at jeg var veldig selvstendig. Jeg har lært meg å ikke være så naiv og blåøyd, jeg har nok ikke blitt så mye bedre på det, men kanskje litt. Noe jeg også er veldig glad for er at jeg ikke er dømmende lenger. Selv om folk sier at de ikke dømmer andre, får du et bilde og en ide om hvordan en person sannsynligvis er når du møter dem for første gang. Men jeg venter til jeg har møtt personen og danner meg en mening etterpå i stedet. Jeg tror jeg kommer til å merke det mer når jeg kommer hjem til virkeligheten igjen og ser hvordan alle har det hjemme og hvor mye jeg har forandret meg. For selv om jeg egentlig ikke kan se det nå, merkes det nok når man kommer hjem og begynner å leve med flere rutiner igjen.
Vil du anbefale eventyret ditt til andre? og i så fall hvorfor?
Jeg vil absolutt anbefale dette til andre. Det har jeg også allerede gjort! Jeg har snakket med noen hjemmefra og en jente jeg møtte i Zambia også. Jeg er veldig fornøyd med deg og føler at jeg har fått mye ut av denne turen. Både at jeg har lært mye om meg selv og om andre mennesker og andre kulturer. Jeg tror det er viktig for alle mennesker å se ulike kulturer. Jeg mener ikke at alle skal ta en så stor tur som jeg har gjort, men å se verden fra et annet ståsted er nok bare bra og lærerikt.
MER OM JOBBE OG REISE I AUSTRALIA
Reisebrev fra 2011 (Oversatt)
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Work & Travel Australia.