Caris 4e resa til Nepal

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Skal prøve å skrive litt om turen min til Nepal.Følte at jeg ville reise bort igjen. Vil være min fjerde tur til Nepal, og min andre frivillige tur med Goxplore. Var frivillig i 2015. Jeg valgte helse, helse igjen, for det er det jeg jobber med hjemme, som sykepleier på akuttmottaket, i ca 30 år. Planen var at jeg skulle være i en liten by utenfor Kathmandu, Pharping, på et lite sykehus og så ut i landsbyene. Som en mobil klinikk. Det ble ikke slik, det blir ikke alltid slik du har tenkt, du kan bli uansett.

Det er noe spesielt med dette landet, folk som får deg til å komme tilbake.

Den første uken i frivillighetshuset skal være en introuke om land, kultur. Som er så veldig bra, bli kjent etter noen utflukter. Virkelig en flott start. Det gjorde jeg en dag, da ville jeg ut i prosjektet. Jeg hadde nylig vært her.

Hadde flyttet til et annet frivillighus, større, flere toaletter og dusjer. Blandet med mennesker, nasjonaliteter. Men ikke aldre, jeg eldst selvfølgelig. Neste etter meg 30 år, deretter rundt 20-22 år. Flotte koordinatorer som alltid var tilgjengelig, ryddig, god mat

Besøkte sykehuset med Anette sist. Spennende, møt koordinatoren der, Nila, hun visste at jeg kom. Stille på sykehuset, men noen endringer siden sist. Vet ikke om det er på grunn av oss, men hvis jeg bare har vært med og bidratt med 2% endring er jeg fornøyd. De jobber etter et triagesystem, grønt, kan vente noen timer, gult 1 time, rødt umiddelbart, svart dødt. Plassert i en trekasse. Deff var nå på lading, brukt om nødvendig. Foreslo draperier mellom pasientene, som det var nå.

Endte opp på barnesykehus, internasjonalt, vennskapsbarnesykehus. Jeg har vel ikke meldt meg så mye frivillig, jeg tror jeg lærte mer. Var på flere avdelinger og deltok. Hangde med Dr. Shanta, begynte å bygge opp sykehuset, vier livet sitt til dette. Jobber 07.00 til 21.00 7 dager i uken. 100 pasienter om dagen på mottaket, mellom operasjonene, runde. For en mann. Vi fant hverandre umiddelbart. Gikk under navnet doc, selv om jeg er Uska. Utrolig effektivt, ingen ventetider der, undersøkelse, røntgen, prøver klare innen 1 time. Alle spesialistene var der, for eksempel endokrin, nevro, ortoped. Men selvfølgelig andre ting som er annerledes, for meg som hygieniker er det ikke lett å se. 15 barn, med foreldre i en avdeling. Lungebetennelse, forstoppelse, sårinfeksjoner, pusteproblemer m.m. Den siste natten min forlot han sykehuset for å gå ut og spise med meg. Glad for det.

Fikk lyst til å gjøre noe mer, føler at jeg kunne bidratt mer med min erfaring. Så via The Green Lion-organisasjonen kom jeg i kontakt med en organisasjon som heter ASAH, De jobber med sårbare kvinner og barn.

Da ASAH hørte at det var en eldre erfaren sykepleier ville de at jeg skulle komme. Jeg måtte da hjelpe en ungjente som nesten er klar for å bli sykepleier med å få et lite mottak på senteret. Som jeg mer enn gjerne gjorde, så veldig givende, herlige jenter, kvinner. Nysgjerrige, mange tanker, som er åpenbare for oss.

Organisasjonen ble bygget av australiere for 7 år siden. Kvinner, barn som har vært utsatt for ulike fæle ting. De går på skole, noen bor i fosterhjem, hos en fostermor, noen hos sin ekte mor. Har ulike prosjekter, foredrag, f.eks sikkerhet, f.eks internett, annet. Jeg har hatt en forelesning om menstruasjon, seismisk skanning av brystet. Sykepleieren oversetter til nepali, vi viser bilder, jeg demonstrerer hvordan man gjør det. Hver dag går vi rundt og sjekker familiene, om de har problemer. Mange spør om utslett, kviser mm.

Hadde også noen praktiske øvelser med sykepleier, hvordan vikle forstuede føtter, dressinger mm

I 2 uker hadde jeg begge prosjektene, den siste uken var bare ASAH. Dro hjemmefra tidlig etter frokost, 30 min gange, jeg fikk trene også. Så tilbake etter lunsj. ASAH holder til i nærheten av frivillighetshuset.

I Emalland møter jeg vennen min Phul som jeg møtte i 2001, vi henger, tar kaffe, er med familien hans. Små turer i Thamel, mange markeder. Nå er en festival i gang igjen. Mange farger som skal males i ansiktet.

Endte opp i Phokara for en 3 dagers tur. Fantastisk vakkert.

Jeg har nyt hvert sekund, utnyttet alle inntrykkene, møtene med mennesker, kulturen...

Kan anbefale å reise på denne måten og med GoXplore.

Reisebrev fra 2018 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Nepal.