Jeg vil bære denne reisen med meg resten av livet!

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

De fire ukene jeg tilbrakte på Lion Center i Zimbabwe har vært fantastiske. Jeg er så takknemlig for alt jeg har opplevd og alle de fantastiske menneskene jeg har møtt. Det var fantastisk at vi kunne være så nærme løvene og elefantene og at vi fikk tilbringe så mye tid med dyrene. Hver dag så jeg sebraer, gnuer, sjiraffer og antiloper i naturen, det var også så kult.

Å jobbe som frivillig var supergøy og det føltes godt å vite at jeg bidro til noe bra og at min hjelp betydde mye for prosjektet. Som frivillig gikk jeg på løveturer, hadde elefantgjeting, hjalp til med forskning, reparerte gjerder, ryddet løveinnhegninger, laget leker til løvene og mye mer. Alt jeg gjorde bidro til at prosjektet kunne fortsette. Å rydde løveinnhegningene var kanskje ikke den morsomste oppgaven, men takket være alle løveførerne og alle frivillige var det gøy.

Et av de beste øyeblikkene på turen var da jeg og noen andre frivillige dro på Overnight Horsesafari. Vi red ut med hestene og så på dyrene i naturen. Vi så sjiraffer, sebraer og gnuer. Så svømte vi med hestene, noe som var en utrolig kul følelse. Til slutt syklet vi til campingplassen vår hvor vi skulle sove. Vi spiste en treretters middag i bushen og satt ved bålet til det var på tide å sove. Det var så koselig å sove ute. Jeg våknet noen ganger i løpet av natten og så opp på stjernehimmelen og følte meg glad for å være der. Vi sov på halm, rullet sammen i masse tepper med bålet rett ved siden av oss. Det var sannsynligvis den beste nattesøvnen jeg noen gang har hatt.

Det skjedde noe nytt hver dag og ingen dag var lik. Jeg ble bedre kjent med menneskene og dyrene for hver dag som gikk. En dag slapp vi slanger ut i det fri, en annen dag plukket vi opp fremmede planter fra elven og en tredje dag ble vi sittende fast med bilen i den gjørmete bakken og måtte trekkes av en traktor (noe som skjedde noen ganger).

Jeg besøkte også byen to lørdager. Det var gøy å komme ut av prosjektet og se noe annerledes. Vi dro deretter til den lokale matbutikken og kjøpte forsyninger. Noe som slo meg var at det ikke var noen stor forskjell på en dagligvarebutikk i Zimbabwe og en dagligvarebutikk i Sverige. En av lørdagene besøkte vi også et barnehjem for gutter i alderen 8-22 år. Vi ble vist rundt på barnehjemmet og fikk en sjanse til å møte guttene. Vi frivillige spilte volleyball med dem. Og som takk for at du kom dit, danset guttene for oss og de danset så bra (!!!).

Vi frivillige sosialiserte og gjorde forskjellige aktiviteter med hverandre på ettermiddager og kvelder når vi ikke jobbet. Sammen gjorde vi f.eks. følgende: volleyballtuning, filmkvelder, musikkquiz, vi kano nedover elva, dro på solnedgangstur, spilte spill, lå ved bassenget og solte oss og hadde bål. De frivillige kom fra forskjellige land fra hele verden og det var så kult at vi alle møttes i Zimbabwe og ble kjent med hverandre og gjorde alle disse aktivitetene sammen. Vi knyttet så godt sammen, og vi ble som en familie der nede.

Det var veldig vanskelig å forlate prosjektet. Jeg gråt da jeg forlot prosjektet og det var trist å si farvel til alle ansatte og frivillige. Mine fire uker på Løvesenteret var fantastiske og tiden gikk alt for fort. Jeg er så takknemlig for at jeg tok denne turen og det er noe jeg vil bære med meg resten av livet.

Reisebrev fra 2018 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Lions, Rhinos & Elephants.