Carin var frivillig i Nepal

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Introduksjonsuke.

Skal nå prøve å skrive litt om turen min som frivillig til Nepal. Christer er så snill å la meg låne bloggen hans. Håper det fungerer. Uansett, jeg har lenge hatt lyst til å være frivillig i helsevesenet, endelig funnet noe som passer i tid og prosjekt. Sykehus i Nepal, ønsker å dele med meg mine erfaringer, som har blitt samlet opp gjennom årene.

Startet med 2 dager i Thailand, slapp av eller lad opp. Deilig med litt varme, møt Clary og Anders i 2 dager, og alle de andre vennene. Avreise til flyturen kl 5, fløt bra. Ble hentet på flyplassen i Nepal av vår venn på 13 år, Phul og datteren hans. Vennlig hilsen.

Møtte Anette, takk og lov at hun er der, kjempegøy. Kom til dugnadshuset hvor vi skal tilbringe 3 uker, fikk rom i det lille uthuset. Enkelt rom med 2 senger. 2 amerikanske søstre var der, som skulle være i et nonnekloster i 2 år, så dukket 10 kinesiske studenter på 19 år opp. Blandet, interessant gjeng. Uken har bestått av forberedelser til landet. Språk, kultur og historie. Interessant. I huset er det en gutt og en jente fra Nepal som er alle i allo. Preema, er som en lærer for oss. Vi har orientert oss rundt bygda vi bor i, vi har prøvd yoga. Vi spiser alle mat i huset, det verste vi har opplevd er å spise med fingrene, vi kan ikke venne oss til det. Hygiene er viktig, vask hendene, la dem tørke, og bruk deretter alkohol. Det kjenner du igjen som hygieneansvarlig på jobb. Å ta en varm dusj var bare å glemme, bare å bite i nakken, det er ikke strøm om kveldene i huset vårt. Hodelykt er flott. Frys om natten, hadde heldigvis fleecebukser. Sov med hatt noen netter. Magen streiker, deler toalett med 7 andre, ikke lett. Men hvem sa at det måtte være det?

Har møtt fantastiske mennesker, så fine stygge hus, luksus, fattige. Var ute på tur i 4 timer i morges. Vakker natur, mange smil i bygdene denne morgenen. Nå er vi i Katmandu sentrum, dusjet varmt, drakk 2 glass vin med våre amerikanske venner. I morgen skal vi til et sted noen timer herfra Nagarkot, med min venn Phul. Trekking, vakker soloppgang. Betale for sykehusopphold.

Namaste til alle!

Introduksjon til prosjektet

Helgen før sykehuset dro vi til et sted, Nagarkot, 2 timer fra Kathmandu for sightseeing. Utrolig vakker natur, plassert høyt oppe. Snødekte Himalaya i bakgrunnen. Bodde på hotell høyt oppe på en høyde, så en vakker solnedgang, neste morgen var vi oppe 5.30 for å ta del i en like vakker soloppgang med snødekte fjell i bakgrunnen. Etter frokost gikk vi 4 timer, mot Kathmandu. Passerte gjennom små landsbyer hvor folk bor på sin egen måte. Som for å passere i stua deres kokte raksi, husholdningsvin overalt. Gjøres på alt fra 2_10 timer, avhengig av styrke

Kom tilbake på ettermiddagen til vertsfamilien vår, flyttet inn i det store huset. Litt varmere, litt mer strøm. 8 nye unge kinesere hadde kommet. Sjarmerende på sin måte. Neste morgen kjørte Rajesh oss til sykehuset. Vår fantastiske veileder Nila tok imot oss. Driftslederen deres. Hun holder styr på alt og alle. Sykehuset har rundt 20 senger, noen for kvinner, en for menn. Snakker ikke om enkeltrom her. Pårørende tar seg av pasienten, sørger for mat, dersom de kan eller får spise. Bruk litt tid på avdelingen, lege på stedet til enhver tid.

Mange sykepleierstudenter, som var nysgjerrige på oss, syntes det var spennende. Hadde runder på ettermiddagen, med omsorgslærere som alltid er på stedet. Alle skulle fortelle hva de hadde gjort de siste dagene, laget opp senger, omorganisert, gått rundt mm. Gjorde det på engelsk for vår skyld. Interessant

Så er det tid for legevakten. Oj oj oj. 4 senger, ingen gardiner her. Det var migrene, astma, diaré, forstuet fot, hundebitt. Pat kommer til en skranke bemannet av noen, ikke en ambulansepersonell. Forteller om deres problemer, henvises til høyre dr. Bra, ikke sant. De fleste spesialiteter er tilgjengelige, gastroenterologi, ortopedi, tannleger, oftalmologi, gynekologi, etc. De betaler en liten avgift, sykehuset er samarbeidende, og de er for de fattigste. Har du ikke råd til å betale blir du sendt til økonomen og får rabatt

tb, er et stort problem, de har en spesiell mottakelse hvor Pat kommer daglig for å ta medisinene sine, hvis de ikke har dukket opp på noen dager, ringer sykepleieren Pat. De må komme.

En morgen kom en tenåringsgutt til legevakten med vondt i magen, blindtarmbetennelse diagnostisert etter ultralyd. Ville op på dem. Følg med for å bli inkludert. Interessant. Han var glad for at vi var der, tårene rant da ryggmargen ble gitt, mamma og pappa var ute. Visning av instrumenter er en annen sak, tøysett, diatermipennen trekkes med tang fra en plastbøtte. Ren, men ikke steril. Opptatt for en hygienerepresentant å se. Fint snitt, som ble sydd sammen med en nål som var en kjempekrok. Puff. Gutten hadde det i hvert fall bra dagen etter, fikk en pose med biler av oss.

Hygiene er et problem. De vil at jeg skal hjelpe dem med noen ideer om triage og så videre på akuttmottaket. Har snakket litt med en av legevaktslegene. Skal glatt si at de må ha litt hånddesinfeksjon, kanskje gardiner mellom klapp. Det er en vask i rommet som ikke brukes, mye søppel foran.

Det har vært en utrolig spennende uke, selv om vi ikke gjør så mye føles det som om de er stolte over at 2 svenske sykepleiere er der. Kan ikke forklare hjelpepleier, så det er greit. Indirekte jobber vi på samme måte, samme patent, men vi har forskjellige forutsetninger. Jeg tror de synes det føles bra for dem når vi sier det. De får noen bevis på at det går bra.

I går var vi sammen med veiledere på universitetet, for ssk. Mange flotte mennesker der, hun ville at vi skulle bli med, noe vi gjorde. Presentert for den ene etter den andre fra universiteter. Stort styremøte, skjønte ikke så mye. Men vi kledde oss i våre nepalske klær og hadde god mat.

Neste uke skal vi ha hlr, både for studenter og ansatte, og vi gleder oss. Anette har tegnet fine bilder, fått tak i dukker. Skal rapportere tilbake om det.

Denne helgen dro vi inn til Katmandu sentrum og bodde på hotell. Hyggelig, varmt vann, eget toalett. Del ellers med 12 kinesere, dvs. det går ikke.

Nå leggetid, etter en god middag med våre amerikanske venner, 2 søstre fra USA. Litt shopping, selvfølgelig

Namaste og kveld fra Carin, Nepal.

Innlegg 3

Vi lastet opp uken med et besøk til Thamel igjen, sentrale Katmandu. Hotell, varm dusj, eget toalett luksus. Og det kan man unne seg. Vi turnerte, besøkte Rosehagen på fredag, vakrere en annen del av året, når den blomstrer. Men de hadde i det minste en varm rom. Møtte våre venner fra USA igjen, kule søstre som jobber frivillig i et nonnekloster, 69 0ch 67 år gammel. Det er håp.

Besøkte et apetempel med min venn Phul og datteren Issika. Rimelig tur gjennom forskjellige områder. Interessant tempel, mange mennesker, som hadde på seg og har seg selv. Og selvfølgelig rev aper, ikke så søte som vi trodde, i bananposen til Anette. Så godt som å kaste, et bitt eller rive, kan du få en rabiessprøyte. Ikke morsomt. Bruk ettermiddagen på shopping i stedet, og det er nok av det. Cashmere, Pashmina, sjal, ponchoer etc. På søndag dro vi til Durban Square, gamle tempelområdet. Det interessante med det er at det er en levende gudinne. En jente fra en spesiell kaste blir valgt når hun er 4 år gammel. 32 jenter er oppnevnt. Må ha et spesielt utseende, fine tenner, spesiell øyenfarge, fin stemme, horoskopet hennes er viktig. Jentene er plassert i et mørkt rom med menn, som danser, har ekle masker, 108 bøffelhoder er i rommet. Jenta som er roligst og ikke blir redd blir valgt ut, og deretter plassert i templet sammen med familien. Der viser hun seg frem noen ganger i året for alle, med masse sminke, gull og juveler. Når hun får mensen, er hun ute av templet for å leve et normalt liv med en familie, og neste jente blir valgt. Dessverre kom vi en dag for tidlig for å se Kumari. Slik kan det være i andre land.

Tilbake til sykehuset. Brukte litt tid på endoskopien. Interessant. Ingen sedering, noen kan få en liten beroligende tablett på forhånd, ingen mulighet for overvåking. Så kjører du videre. Legen gjør undersøkelsen, sykepleieren skriver på datamaskinen ved siden av, alle bilder legges inn umiddelbart. Diagnosen er fullført når pasienten spytter opp slim. Journaler skrives direkte i en liten bok, som Pat tar seg av. Men alle får en ID, så den ligger på datamaskinen. Den neste Pat er da inne i rommet, mens den andre akkurat er ferdig. Gastroskopet kjøres i et kar med sidex, deretter vann mellom Pat. Tar en klotest her også, som de får svar på dagen etter. En Pat kan komme til sykehuset, ha vondt i magen, være fastende og deretter få en gastro med en gang. Ingen henvisninger eller fastleger her heller. Gastritt svært vanlig, menn i 30-årene. Sterk mat, hjemmelaget vin.

Fikk forespørsel om å ha hlr utb, som vi hopper på. Anette er instruktør hjemme. Vi fikk tak i dukker, mini ann, og tegnet og skrev plakater. Finnes definitivt, men bare brukt av dr, og den var manuell, og ikke lastet. Vi hadde ca 40 sykepleierstudenter fordelt på 2 grupper. Vi hadde det like moro alle sammen, ble satt stor pris på. Vi tok også personalet for en dag. Laget en tavle som skal settes på legevakten deres.

Det er mye å se, en dag blir det tid for fysioterapeuten. En fyr vi møtte fra tid til annen. Hadde 4 klapp på rommet samtidig, det var ultralyd, tns, og varme på. Vanlige rygg-, kneproblemer. Ulv av slitasje, disse menneskene. Familieplanleggere er også tilgjengelig, Gyndr som har samtaler, råd om prevensjon m.m. Gjør i så fall også abort. Før v 12. Da vi var hos henne var det tid for levering på et annet rom. Savne akkurat når babyen kom, kunne like godt. Det gikk bra, men hvordan det så ut i rommet. Det er gummistøvler, gjenbrukbart forkle.

Bli med på avdelingsrundene, med sykepleier. Først går ssk, dr kommer litt senere. Alle Pat i samme rom, deler kvinner og menn uansett. Må ha med seg slekt, så den kan fikse mat, og gå og kjøpe medisiner. Ikke noe privatliv her heller. Vanlig klapp, feber, mye hoste, lungebetennelse, diabetikere. Yngre Pat enn vi har. Det er visstnok et geriatrisk sykehus, for de som knapt har pårørende til å ta seg av dem.

Må fortelle deg om vinterklinikken, en klinikk med frivillige leger fra Europa. Ta vare på en gruppe msk, fra et område, Upper Dolpa. Mot grensen til Tibet. Om vinteren kommer de til Kathmandu, kalde for å bo. Barna kan ikke gå på skolen, for kaldt til å holde en blyant. De kommer til klinikken for helsesjekk, oppsøker fysioterapeut, vaksinasjoner. Hepatitt b, svært vanlig. Bla en lærer, fra området som er koordinator. Har snakket mye med disse jentene, besøkt klinikken flere ganger. De låner rom på sykehuset, alt drives av forskjellige frivillige. Også nepalesiske helsearbeidere. For å komme hjem til Dolpa om våren tar du buss en dag, flyr omtrent 30 minutter, og går deretter i 5 dager. Mange med kne- og ryggproblemer, selvfølgelig.

Venner av meg, du vet hvor du er, har gitt meg penger til å kjøpe noe til sykehuset. Som vi gjorde i dag. Finn en liten bedrift med Nila, vår koordinator. Kjøpte 4 stetoskop, 4 bltr-mansjetter, 2 metningsmålere, 2 forstøvere, for astmabehandling, 20 gravevikarer, 3000kr. Setter stor pris på av sykehuset. Takk for det.

Den siste dagen kom. Trist å si farvel. Alle de hyggelige menneskene vi møtte, tok som vist seg av oss. Har blitt satt stor pris på, selv om vi ikke jobbet det direkte. Elevene har vært så glade for at vi var der, nysgjerrige. Ble invitert hjem til en ung jente på te. Sykehusdirektør og driftsleder, vår koordinator arrangerer en god kaffe, hyggelig chalen o halsen, som betyr lyçka. Å ha 2 så erfarne sykepleiere vet jeg ikke hva en undersykepleier heter, det hadde de aldri hatt. Det er like viktig for dem at vi er der, som det er for oss å kunne være med på alt.

Sykehuset er for de fattigste, det viser det selvsagt, ikke i det lange løp opp til vår standard. Men direkte, vi jobber med de samme pasientene, men vi har forskjellige forhold. De var veldig effektive må jeg si. Jeg føler meg veldig ydmyk over at jeg fikk være med på dette og ta del. Er også så stolt av meg selv for å gjøre dette.

Min siste kveld i Nepal har Anette og jeg tilbrakt med min venn Phul og familien hans, god mat, tradisjonell nepalesisk og varm rom. Anette drar tidlig i morgen tidlig. Jeg får sove litt, før Phul tar meg med på flyet, og jeg får se Christer etter 3 uker. Herlig!

En stor klem til alle dere som klarte å lese

Les mer om Frivillig i Nepal

Reisebrev fra 2015 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Nepal.