Anna jobbet med dyr i Afrika

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Da jeg landet i Namibia, landet jeg i et landskap som så ut til å bestå av tørre busker og gresstuster så langt øyet rakk. Og på bussen på vei til prosjektet ble jeg overrasket over alle dyrene jeg så. Det var bavianer underveis, vortesvin og gemser, og bussturen var i underkant av 2 timer. Allerede min første dag på prosjektet fikk jeg gå en tur med geparder, noe som var en helt fantastisk opplevelse, de fant et vortesvin som gepardene både jaktet og ble jaktet på. Jeg skulle bruke 2 uker på det som ble kalt gården før jeg dro til et forskningsprosjekt. Forskningen fokuserte på elefanter og afrikanske villhunder og ble stasjonert nordover i en landsby kalt Mangetti. Jeg bodde der sammen med 2 andre frivillige og en leder i en uke. Mens tiden min på gården gikk med til å ta vare på dyrene som var der, måtte vi i Mangetti sette ut og samle kamerafeller, gå korte turer og se etter spor og gjennomgå bilder fra kamerafellene. Jeg var også så heldig å få være med på å slippe en fanget leopard ut i en nasjonalpark hvor vi også så mange elefanter! Det var noe spesielt med å være i Mangetti, med noen få mennesker, tett på lokalbefolkningen og deres liv.

Tilbake på gården var det full gang. Du hadde en 9-dagers timeplan som du fulgte der noen oppgaver var å bygge stimuleringsleker for dyrene, lage mat og mate dyrene, telle ville dyr, identifisere fugler og favoritten min, gå ut med bavianene. Nærheten til bavianene var nok det som gjorde N/a´an ku se så spesiell. To netter tok jeg inn en babybavian og sov med dem på rommet og jeg gikk 3 turer med dem. Det er virkelig en kul opplevelse å ha en babybavian som sover i armene dine med de små armene rundt deg. Og å observere det sterke hierarkiet mellom bavianene var både lærerikt og spennende. Som ny og dermed lavest i hierarkiet kunne man ikke si nei til bavianene, noe som kunne være litt skummelt, men det var alltid en menneskelig leder man kunne snakke med.

Etter en uke på gården var det tid for mitt neste eventyr. Nok et forskningsprosjekt i Kanaan i Namib-ørkenen. Der forsket de på hyener og geparder og måtte mate 4 geparder i en innhegning der hver dag. Ellers var gjøremålene de samme som i Mangetti. I Kanaan bodde vi 8 frivillige og 2 ledere i et fint hus midt i det som føltes som ingensteds. Jeg elsket det!

Så dro jeg hjem med tårer i øynene, jeg hadde vært gjennom så mye og forelsket meg i landskapet, menneskene og dyrene at jeg gjerne skulle ha vært noen måneder til. Jeg vil definitivt dra dit igjen.

Bilder

Reisebrev fra 2016 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Wildlife Rescue Centre.