De mest fantastiske fem ukene i mitt liv

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

"- Løveavl, for et sted. Jeg har vært her i litt over en dag og jeg vil aldri hjem igjen."

Helt siden jeg var i Kenya for noen år siden, har jeg fortalt meg selv at Afrika ikke er et kontinent man bare drar til én gang, og at jeg må dit igjen. Denne gangen var det Zimbabwe og Antelope Park som skulle delta i et av deres prosjekter «Lion Breeding».

Fra den aller første dagen på prosjektet vil du bli introdusert for ALERT og hva Lion Breeding gjør for å prøve å bevare den stadig krympende løvebestanden, som har gått kraftig tilbake i Afrika (bare de siste sytti årene med 80-90 % ). I dag regner man med at det bare er rundt 20 000 løver igjen. Og det er ikke bare på grunn av jakt, men også fordi Afrikas befolkning øker stadig, så folk trenger større områder å leve på.

Så i mai var det endelig på tide å bytte ut hundeturene og den hektiske hverdagen hjemme mot ->African Time<- og turer med løver og elefanter langt ute i den zimbabwiske bushen. Fem uker bestemte jeg meg for da, selv om jeg ikke ønsket meg noe mer enn å bli minst like lenge da jeg var der. Etter min første løvevandring klarte jeg ikke å sette ord på følelsene mine for den. Jeg kan fortsatt ikke. Hvor ofte går du en tur, ser utover landskapet og ser elefantene i det fjerne mens du hviler en hånd på en løvesumpe?

Jeg møtte så utrolig hyggelige mennesker fra flere forskjellige land og mange av dem er venner for livet. Å være ute på denne måten gir deg så fantastiske og morsomme opplevelser og kunnskap om andre kulturer. Dessuten var vi alle der for det samme – dyrene og barna.

Jeg dro hovedsakelig dit for å jobbe med løvene, og det var også slik jeg brukte dagene mine. Men det er også mulighet for å få et bedre innblikk i både hesten, samfunnet og medisinprosjektene. Du har mulighet til å bli med til et drop-in-senter, hvor du lager mat til og tilbringer tid med barna som bor på gata. En gang i uken kan du også velge å bli med og besøke et barnehjem. Jeg valgte også å bruke en halv dag på en skole for barn med lærevansker. Det er veldig fleksibelt og det er fordi de vil at du skal lære og få mest mulig ut av oppholdet der nede.

En dag var aldri den samme og alt kan skje. Som frivillig i Løveavl er det viktig å være fleksibel. For eksempel måtte jeg og noen få andre en dag hoppe opp på hver enkelt hest og hjelpe til med å flokke inn en bortkommen sjiraff som av en eller annen grunn havnet på feil side av gjerdet. Det er ikke mange som kan si at de har gjort noe sånt. En typisk dag på prosjektet kan imidlertid inkludere morgen-/ettermiddagsturer (selvfølgelig) med løvene eller elefantene, rengjøring av løvenes innhegninger, etterfylling av vann, lage leker til løvene, vilttelling, kutte og fikse kjøtt, bygge plattformer , fikse gjerder, hente og måke sand til elefantenes bomas (små innhegninger der elefantene overnatter), dag/natt møte. Og selvfølgelig; mate løvene. Lørdagene var den store foringsdagen og da kastet de opp tønner med innmat, alle mulige forskjellige kroppsdeler, kuhoder osv. bak på bilen og så gikk de rundt og satte ut mat til alle løvene. Det høres ganske grotesk ut, jeg er enig. Og det luktet ikke så godt. Det gjør det lettere om man ikke er spesielt følsom for slike ting, men de fleste venner seg til det.

Victoria Falls er en tur jeg absolutt anbefaler alle å gjøre. Spesielt hvis du blir i minst tre uker. Ellers kan det føles som om du taper for mye tid på leiren, da turen er på fem dager. Turen koster litt, men det er virkelig verdt det! Det er mange aktiviteter å velge mellom og jeg valgte (foruten det åpenbare besøket til selve fossen) å gå ut til den private øya Chundu Island hvor dere spiser middag sammen, hopper på flåten og opplever den mest magiske solnedgangen, omvisning på øya på morgenen etter og 2x safari gjennom nasjonalparken du passerer når du kommer til og fra øya. Jeg våget også å mate noen krokodiller (krokodilledykk), fly microlight over Zambia og Zimbabwe og en halvdagskombinasjon som inkluderte en kløfthuske, zipline og flygende rev. Å riste poter med krokodillene og hoppe rett opp i luften og vite at du faller 70 meter er noe som virkelig fikk håret til å reise seg. Et av høydepunktene på turen var restaurantbesøket på The Boma. Du får smake på alt fra antiloper til villsvin (pumba) og så er du med og danser, spiller trommer og får malt ansiktet. Høyhøyde kveld de luxe.

Hvis du bestemmer deg for å dra til Victoria Falls, ta med deg mer penger enn du tror du egentlig trenger. Kun selve turen koster $495 (overnatting, The Boma, transport etc.) er inkludert og da er ikke aktivitetene og de fleste måltidene inkludert.

Andre aktiviteter jeg hadde muligheten til å bli med på inkluderte hestesafari over natten og Matopos nasjonalpark.

Hestesafari over natten; Du tar en to timers tur inn i bushen og ser etter blant annet sebraer, sjiraffer og gnuer. Deretter rir du til selve leiren, hvor du skal overnatte og få mulighet til å bade med hestene i solnedgang, og så spiser du middag og henger rundt bålet til du kryper under tepper på høyballer og sover under åpen himmel. himmel. Jeg kan ærlig si at av alle nettene nede i Zimbabwe, sov jeg best den natten.

Jeg ville se neshorn, så jeg valgte å bli med til Matopos. En guide tar deg rundt med bil i en nasjonalpark og så sniker du deg rundt blant busker og trær for å komme så nærme som mulig. En lunsj ute i bushen gjør hele dagen enda bedre.

Å reise til Zimbabwe er noe av det beste jeg har gjort i hele mitt liv. I løpet av tiden min der hadde jeg nærkontakt med de fire søsknene Africa, Alika, Amani og Arusha (22 måneder) og fulgte utviklingen til de tre ungene (6 måneder) og deltok på deres aller første tur. Å kunne henge med elefantene og bare stå og se dem spise er rett og slett avslappende. Og for å stt høres klisjé; balsam for sjelen.

Jeg fikk ikke forlate AP før jeg hadde lovet alle handlerne at jeg snart er tilbake, så jeg planlegger faktisk en tur allerede til høsten