Helt utrolig opplevelse!

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Hei alle nysgjerrige sjeler!

Jeg heter Anna Olsson og i mai 2015 var jeg borte på Kids&Lion-programmet, og jeg husker det som om det var i går jeg fløy hjem igjen. En helt utrolig opplevelse som knapt kan beskrives med ord. En reise som har gjort meg så mye mer «voksen». Du opplever ting som både krever tålmodighet, tillit, forståelse og et stort hjerte og til og med noen ganger er det ikke nok. Dagene så ganske likt ut, men det skjedde alltid noe nytt, spennende og morsomt.

Vi tilbrakte mye tid på et sted som heter "Dropin center" hvor vi fikk møte flere gutter og jenter som levde under et utrolig press - ingen penger, ingen mat, ingen hjem, målet deres for dagen kan være å finne noe å holde dem varme under de kalde nettene som var. Disse barna/unge ble vi kjent med ved å undervise både i matematikk og engelsk. Vi kjøpte mat som vi lagde til dem på stedet. Spill forskjellige spill, sport, hør historier om livet deres. Disse barna hadde så lite, men var så mye lykkeligere enn noen jeg kjenner. De hadde hjerter av gull. Når du tenker tilbake på tiden på "dropin" blir du skikkelig varm inni deg. De endret virkelig synet mitt på alt som finnes utenfor min egen "boble".

Vi dro også og besøkte et barnehjem hvor 30 gutter bodde i et 4 roms hus. Disse barna gikk på skolen på dagtid, så vi hjalp dem med leksene og underviste også de som ikke hadde begynt på skolen ennå. Spilte fotball på gården og minnespill. Der hadde de gjøremål som å vaske, lage mat, handle.

Noen dager besøkte vi førskoler og forskjellige skoler. Ved førskolene i Gweru var det cirka 100 barn til 1-2 lærere. De var så talentfulle, som ingen andre. På skolen vi for det meste gikk på, underviste og hjalp vi barn som var 10 år og som av ulike årsaker hadde kommet etter på skolen. Dette krevde en enorm mengde tålmodighet som du ikke trodde du hadde. Deres forskjellige personligheter og auraer var fantastiske.

I helgene jobbet vi med løvene, tre gutter Arusha, Amani og Africa og jenta Alika. Å ha disse løvene ved siden av deg når du gikk ut på savannen var bedre enn det beste. Følelsen av å se disse små skapningene jakte, leke og bare være løver var helt utrolig. Jeg var absolutt ikke et dyremenneske da jeg gikk ned, men jeg var/er det da jeg dro hjem! Siden alt det harde arbeidet ble gjort i løpet av ukedagene, fikk vi stort sett gjøre morsommere ting med løvene. Leker laget av høy, elefantbæsj og pinner, med det skapte vi alt fra baller til sjiraffer. Vi hadde også meatprep, i løpet av lørdag morgen, som besto av å mate hovedsakelig de små, men også noen store løver. Dette kjøttet kan være alt fra råtten kylling til gnuer, hest og ku. Ikke den beste jobben, men belønningen var å se disse praktfulle dyrene i aksjon.

Tiden min i Antelope Park, Zimbabwe var og er noe jeg aldri vil glemme! Jeg har fått fantastiske venner som jeg fortsatt ser. Opplevelser som ingen noen gang vil forstå uten å se det med egne øyne. Du er ikke deg selv når du kommer hjem, du er en ny og forbedret versjon. Barna som alltid vil ha en del av hjertet mitt har lært meg så mye om alt livet har å by på. Du bør virkelig sette pris på det du har, utnytte tiden din og nyte den til det fulle.

Du kan ikke annet enn å elske Zimbabwe.

- Anna