Jeg hadde de beste fire ukene på Cuba

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Fuktig luft, skyfri himmel, brennende sol. Støy fra åpne balkongdører. Men ikke en vanlig støy fra en storby. Støy fra blandede stemmer av folk som snakker, roper og ler, stemmer fra sykkeltaxier som kjører forbi, reggaetonmusikk som spilles i radioene deres, stemmer av levende salsamusikk fra hjørnekafeen like ved. Stemmer fra hverdagen i Havana.

Dette var det jeg hørte på på Casa Particular vår i fire uker da jeg deltok i et program kalt Viva Cuba !. Etter et stressende år på universitetet var Cuba akkurat det jeg trengte. Programmet besto av spansktimer holdt om morgenen i uken, salsatimer to ganger i uken og kulturelle turer tre ganger i uken. Vi var opptatt med å delta på aktiviteter eller utforske den vakre byen hele måneden, noe som hjalp meg med å få tankene vekk fra alt det stressende hjemme og gjorde det mulig for meg å virkelig komme inn i cubansk livsstil og skape en annen, nesten lokal hverdag der. fra første uke. Fire uker gikk utrolig fort, men så mye skjedde.

Mine personlige favoritter – uten tvil- var salsa-klassene. Etter å ha danset salsa før med et par andre jenter, ble vi separert til en mindre gruppe fra nybegynnerklassen. Alle av oss hadde våre egne cubanos som partnere og lærere. Det med den tropiske varmen garanterte at etter timen ville du ikke finne et tørt sted fra klærne dine! Jeg elsket det. Men det jeg elsket enda mer enn salsa-timene som ble holdt om dagen, var festene om natten hvor du fikk prøve ut ferdighetene dine. Det er det beste stedet å lære. Og gutten cubanos kan danse! Veldig snart etter ankomst fant vi ut de beste stedene for hver dag. Mandager Hotel Florida, onsdager La Gruta, torsdager 1830 og så videre. Det var et bestemt sted for bestemte dager. Og for hver dag i uken. Salsaferdighetene våre ble godt testet de fleste netter under oppholdet.

Casaen vi bodde i lå midt i sentrum av Habana Vieja - Gamlebyen. Det var rundt 20 personer i programmet vårt, hvorav de fleste av oss bodde i samme Casa. Ved å tilbringe mye tid sammen hver dag ble vi en stor familie som delte herlige øyeblikk sammen. Enten det var en natt ute på byen, danset dumt på balkongen mens musikken spilte full volym, le av gårsdagens historier over frokosten eller tilbringe en regnfull ettermiddag med å sladre og tulle rundt i stua. Med forskjellig bakgrunn og nasjonalitet, brakte alle noe til den fargerike gruppen.

Personalet ble også nært. Programledere og salsalærere ble noen ganger med når vi gikk ut. Spansklærere hang ut på Casa utenom timene, og en gang ba vi en av dem vise oss det lokale treningsstudioet. Kjøkkenpersonalet var også så søtt og omsorgsfullt til frokoster og lunsjer. Og hver gang noen ble syke, tok de veldig godt vare på dem og lagde spesielle retter.

Det var også en helgetur til vakre Vinales inkludert i programmet. Der dro vi på hesteryggen som var en utmerket måte å oppleve det vakre, utrolig grønne landskapet på. Der fikk vi se en mann som rullet en sigar og smakte også en. Det smakte overraskende godt! Slutt å bli mild og søt på grunn av honningen de bruker til å lage. I Vinales tok vi også taxi til en vakker hvit sandstrand. Havana er en by og en strand er noe du virkelig savner. Selv om vi oppdaget at på veldig varme dager er det mulig å gå og kjøle seg ned ved et av bassengene på et hotell nær Parque Central. Personalet kan påpeke at de kun er for hotellets gjester, men det er alltid en mulighet for å forhandle med hell.

Totalt sett hadde jeg de beste fire ukene på Cuba. Jeg elsker virkelig landet og Havana. Jeg elsker kontrasten mellom Finland, hvor jeg kommer fra, og Cuba. På Cuba tror jeg ikke engang de vet hva et ord stress betyr. Selv om malingen fra bygningenes vegger faller av og gatene ikke er i særlig god stand - må du elske Havana. Når du begynner å se utover noen bygninger som er litt ute av stand og ignorerer det faktum at kvaliteten på maten ikke er noe vi er vant til, får du se vakre mennesker hvis gjestfrihet er uendelig og uforsiktig livsstil med å feire og ha det gøy uansett fattigdommen nesten alle lever i er noe å se opp til. Jeg er glad for å ta med meg selv en bitteliten del av den holdningen hjem. Og det faktum at de ikke har internettforbindelse. Det betyr at folk fortsatt faktisk snakker med hverandre – ikke bare gjennom sosiale medier. Og den vakre naturen: krystallklart vann, grønne palmer, strålende sol. Og musikken. Ingen biler som fyller gatene tuter, men musikk. Levende musikk. Kubanske rytmer. Overalt. Hva er ikke å elske? Jeg er sikker på at jeg kommer tilbake snart.

Besos,

Vilma Ranki