Beste turen i livet vårt
Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.
5. november la vi ut på livets eventyr, jeg og min partner! Da hadde vi ti fantastiske uker foran oss og jeg tror ikke det kunne blitt bedre enn det var. Vi startet med et par dager i kule New York på vei mot turens store mål: å jobbe med dyr og natur i fantastiske Costa Rica.
Da vi ankom San José ble vi hentet på flyplassen og deretter satt av hos en veldig hyggelig vertsfamilie, problemet var bare at de ikke kunne engelsk og ingen av oss kunne spansk.. Men vi startet med to uker av spansktimer på en veldig bra skole (som GoXplore arrangerte for oss). Med tre elever i klassen vår og en veldig god lærer, klarte vi å lære mye spansk på kort tid. Det var utrolig gøy å lære et nytt språk og motivasjonen ble styrket av at vi ønsket å kunne kommunisere med vertsfamilien og lokalbefolkningen. Noen snakker litt engelsk men det er en stor fordel å kunne spansk, så vi angrer litt på at vi ikke prøvde å lære mer spansk før vi dro. Det var litt tungt å måtte forlate San José og familien, men nå var det tid for neste stopp: Animal Rescue Center på den karibiske kysten!
Helt fra dag 1 hadde vi apekatter på skuldrene og dovendyr i armene. Arbeidet på senteret var kjempegøy, vi ordnet mat til dyrene, sørget for at de hadde det godt, ryddet burene og tok oss av smådyrene som trengte ekstra oppmerksomhet. Dyrene på senteret er ofte skadet, forlatt og/eller blitt utnyttet av mennesker. Her blir de tatt vare på og håpet er at dyrene en dag skal kunne slippes fri. Det som også var veldig gøy på senteret var å bli kjent med de andre frivillige som jobbet der og som kom fra alle verdenshjørner. Også her var det svært vanskelig å forlate stedet, både menneskene der, men fremfor alt å forlate dyrene. Det er umulig å unngå å bli knyttet til dem og du danner et veldig nært bånd.
Etter tiden på senteret tok vi en uke fri for å reise rundt. Vi hang på stranden på den vakre karibiske kysten, Puerto Viejo ble et yndet sted med god atmosfære og hyggelig miljø. Så dro vi opp i fjellet for å prøve ziplining, bade i varme kilder, se på vakre fossefall og all annen fantastisk natur. Det er så mye vakkert å se og så mye moro å gjøre i Costa Rica!
Vårt andre frivillige prosjekt var Cabo Blanco, et flott naturreservat som ble grunnlagt av et svensk/dansk ektepar på 60-tallet og ble det første naturreservatet i Costa Rica. Den lengste turen du kunne gjøre var til en utrolig vakker strand, verdt alt slitet som kreves på veien. Dessverre skyller det mye søppel opp her og en av jobbene våre var å rydde opp langs stranda. En annen oppgave var å rake løv og holde turstiene rene og ryddige. Noen dager hjalp vi også til i inngangen ved å informere turister om reservatet, noe som var kjempegøy. Studenter fra Costa Ricas universitet kom også hit for å jobbe, så det var gøy å bli kjent med noen costaricanere, eller Ticos som de kaller seg. Her feiret vi jul i jungelen med sjefen vår og koste oss med kylling og poteter til lyden av hyleaper!
Når vi nå dro til Costa Rica følte vi at vi bare måtte prøve å surfe! Vi hadde bestilt en ukes surfeleir over nyttår på Playa Hermosa, som ligger litt utenfor Santa Teresa på stillehavskysten. Det er en superfin strand og vi hadde virkelig dyktige og inspirerende instruktører. Den uken var det surfing, sol, svømming, yoga og herlig avslapning mellom øktene. Surfing tok hardt på kroppen så det var god trening og det var en så god følelse å stå på brettet i bølgene.
Med ti dager igjen tok vi to dager med nyfunne venner på stranden og nøt varmen, men følte samtidig at vi ville gjøre noe mer med de siste dagene våre. Vi våknet den tredje dagen og bestemte oss for å reise opp til Nicaragua. Etter halvannen dag med båt, busser og minitaxier ankom vi Granada. En veldig vakker gammel by, med arkitektur fra kolonitiden. Her ruslet vi rundt og så på vakre hus, dro på sjokolademuseet, gikk på det lokale markedet og fant alt mulig. Vi dro også til Lake Appoyo hvor vi kano og nøt freden.
Vi returnerte til Costa Ricas hovedstad, San José, et par dager før hjemreisen. Vi møtte venner vi jobbet med på Cabo Blanco og sov den siste natten hos vertsfamilien der vi startet reisen. I taxien til flyplassen gråt jeg litt, jeg hadde veldig lyst til å bli i dette fantastiske landet med disse fantastiske menneskene.
Kort oppsummert kan jeg si at det har vært det beste jeg noen gang har gjort, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro. I tillegg er det å ha opplevd alt dette fantastiske sammen med min partner noe jeg anbefaler andre på det varmeste å gjøre! Det har vært et helt fantastisk eventyr og vi har møtt fantastiske mennesker underveis. Tusen takk til Camilla ved GoXplore og Costa Rica Language Academy for den beste turen i livet vårt.
Pura Vida ♡
Evelina med Daniel
Reisebrev fra 2015 (Oversatt)
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Costa Rica.