Frivillig Arbeid i Sør-Afrika

En av x-plores Sør-Afrika-reisende sender oss en mail.

Et lite reisebrev fra Sør-Afrika

Jeg landet i Cape Town og fikk godkjent passet mitt. Deretter var det bare å håpe på at sekken var kommet trygt frem og at noen ville hente meg. Etter litt leting fant jeg en hyggelig mann som var sjåføren min for anledningen. Turen fra flyplassen til hostellet var et tøft møte med realitetene siden det var townshiper langs veien inn til Cape Town.

Da jeg endelig kom meg frem etter en lang tur fikk jeg velge meg ei seng på SASTS Lodge og hilse på folk fra gruppen min. Like etter var det bare å komme seg ut og utforske stedet rundt hostellet. Sea Point er et vakkert sted med store bølger og hyggelige mennesker. Vi var 12 frivillige i gruppen min, fire av dem var fra Norge. Resten var fra Tyskland, Irland, Sveits, Frankrike, Australia og Nederland. Og slik startet orienteringsuka. Med en 3-dagerstur langs kysten av Cape Town. Hvor vi så både bavianer og struts, hvor vi satt og funderte på hvordan de kunne runde vindfulle Kapp det gode håp med de gamle trebåtene de hadde på den tiden. Resten av turen var vi i Stellenbosch, hvalbyen Hermanus, townshipen Kayamandi og på utallige vingårder på jakt etter den perfekte vin og ost.

Uansett, selve oppholdet startet ikke før jeg flyttet inn til familien Daniels i Pelican Park. Der ble jeg møtt med en utrolig stor kjærlighet. Det er mye kjærlighet i dette landet her. Norge har enda en god del å gå på! Denne familien skulle jeg da bo med i 2 mnd og det var skummelt, men dem var som sagt flink til å ta i mot meg. Her var det alltid folk på besøk, så da ble det mange hilserunder. I tillegg til hilserunder dro vi også på turer rundt i en kanskje ikke så EU-godkjent bil.

Men jeg dro jo dit for å gjøre en innsats for samfunnet. Gjennom sport skulle jeg få gjøre det. The Future Factory het organisasjonen som jeg jobbet for, med Annie Siroky i spissen. Hun er kåret til Sør Afrikas beste sandvolleyballspiller blant annet. Hun organiserte ulike oppdrag slik at jeg hadde nok å holde fingrene i. I tillegg til ulike oppdrag i helgene som f.eks team building hos forskjellige skoler, jobbet jeg hver dag på Zerilda Park Primary School. Dit tok jeg og vertsmoren min buss hver dag, slik at jeg kunne få assisstere gymtimene. Det var helt fantastisk å være der! Det var så mange bånd som ble knyttet. Det var så mye kjærlighet blant barna. Det var den største skolen innenfor Future Factory med over 1200 elever og du kan tenke deg oppstandelsen det ble i hvert friminutt. Det var så mange elever som ville klemme, mens andre bare ville vinke. Jeg glemmer aldri da dem ville jeg skulle danse Michael Jackson. Det var trist å forlate elevene for man vet aldri hva som kommer til å hende med dem. Skolen ligger i et område som heter Cape Flats som vil hovedsakelig si husblokker, men der var også litt skur noen steder. Det er ikke et heldig område å vokse opp i, men slik er dessverre realiteten. Jeg har fått bidratt mye med sport, mye mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. Et høydepunkt på turen var da et team av Future Factory dro på en overnattingstur 3 timer ut av byen til en videregående skole. Jeg glemmer aldri hviskingen og ropingen da vi entret scenen. 1000 elever ropte navnet mitt og jublet da jeg sa jeg var fra Norge.

Jeg har møtt fantastiske mennesker som jeg enda har kontakt med. Jeg har opplevd så mye utrolig, som f.eks å se solnedgangen fra Table Mountain. Fengselscella til Nelson Mandela var også et høydepunkt. Ord er ikke nok til å beskrive hvordan det var. Sør-Afrika må bare oppleves!

- Hege-Katrin Johannessen

Hege-Katrin Johannessen, deltaker på Frivillig Sør-Afrika.

Reisebrev fra 2001

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Sør-Afrika.