Michelles er frivillige i Costa Rica

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Min lengsel etter å unnslippe hverdagens kjedsomhet og trene spansken min fikk meg til å bestemme meg for å reise til Costa Rica i seks uker. Selv om jeg er vant til å reise, føltes det trygt å reise med et reiseselskap. Siden jeg er 32 år gammel, var jeg vanligvis en av de eldste studentene/frivillige, men det føltes ikke som det spilte så stor rolle. Jeg ble kjent med mange morsomme og hyggelige mennesker (fra Costa Rica og andre deler av verden som USA, Tyskland, Frankrike, Sveits og Belgia).

Spanskstudier
To uker med intensiv spansk hjalp meg med å overvinne noe av frykten for å snakke spansk. Vi var kun to elever i klassen fordi alle elevene havnet i en gruppe med omtrent samme kunnskapsnivå. Vi snakket kun spansk i timene, noe som var både lærerikt og vanskelig. Vi tok utgangspunkt i en lærebok, men fokuset var på samtale. I løpet av disse to ukene bodde jeg hos en vertsfamilie. Bestemoren kunne bare spansk men bestemorens datter kunne engelsk så jeg jukset litt da jeg var for trøtt til å snakke spansk.

Helgeutflukt
Jeg gikk på skolen mandag til torsdag så fredag til søndag reiste jeg og noen andre elever til Monteverde som ligger i en skyregnskog. I Monteverde gikk vi zip lining som var høyt og skummelt, men en veldig kul opplevelse. Deretter dro vi til La Fortuna hvor vi fikk en guidet tur i en nasjonalpark med en aktiv vulkan. Etterpå badet vi i varme kilder som var fantastisk. Jeg og noen studenter besøkte også vakre Manuel Antonio på stillehavskysten hvor det var en nasjonalpark og strender.

Frivillig prosjekt 1, Moin i Alajuela-provinsen
Etter to uker var det tid for det første frivillige prosjektet som var et rehabiliteringssenter for ville dyr. Jeg må holde tretåede dovendyr og brøleaper. Det er en helt fantastisk følelse å holde på en dovendyr. Pelsen er grov, men det føles som om du får en stor klem. Vi levde på prosjektet og bodde under enkle forhold med toaletter i små båser ute og kun kaldt vann i dusjen. Vi var flere frivillige som delte soverom. I tillegg til å kose med noen av dyrene, hjalp vi til med å lage mat til dyrene: kuttet frukt og grønnsaker. Vi måtte også rense merdene og hjelpe til med å fjerne skrot og rakeganger.

Frivillig prosjekt 2, La Marina i San Carlos
Etter to uker begynte neste eventyr. Å komme til dette prosjektet var et eventyr i seg selv. Jeg måtte ta fire busser og bommet på den første bussen som gikk ti minutter for tidlig fra feil side av veien (den snudde) og neste buss var ikke i rute. På siste busstur glemte bussjåføren å fortelle meg når jeg skulle gå av så jeg måtte helt til endestasjonen og tilbake igjen. Da jeg kom frem til prosjektet ble jeg godt mottatt. Dette var også et rehabiliteringssenter for dyreliv, men de tar også imot betalende besøkende. På prosjektet fikk vi ikke kose med dyrene, men fokus var på å rydde bur og holde gang- og gangveier rene. Vi fikk litt kontakt med for eksempel apene og de store kattene gjennom gjerdet i burene. Vertsfamilien og de andre frivillige jeg jobbet med snakket kun spansk (de frivillige svært lite engelsk), så jeg fikk virkelig øvd meg på spansk hver dag i to uker.

Helgeutflukt
Jeg og noen frivillige tok en helgetur til Tamarindo som ligger på den nordvestlige stillehavskysten. Det var vakre strender og havet var varmt og salt (i hvert fall sammenlignet med Sverige).

Med vertsfamiliene fikk jeg fersk, tropisk frukt hver morgen. Det kan ikke sammenlignes med den importerte frukten i Sverige. Det ble blant annet servert ananas, vannmelon, mango og papaya. Med vertsfamiliene og prosjektet der jeg bodde, fikk vi ris og bønner to eller tre ganger om dagen til nesten hvert måltid. Jeg ble ganske fort lei av ris og bønner, men resten av maten var stort sett god. Det var påfallende at vertsfamiliene gjorde en innsats for å tilberede ulike gode retter som var typiske for Costa Rica.

Noen ting jeg lærte i Costa Rica:

• Nesten ingen byer eller områder har gateadresser. I stedet brukes beskrivelser: «250 meter nord for kirken i Lourdes, et stykke unna, ved siden av restauranten Carne la Indiana» eller som en frivillig fortalte oss «nær det store treet som brant ned på grunn av et lynnedslag noen år siden"
• Bussholdeplasser er ofte ikke merket
• Det er ingen grunn til å stresse seg, det meste ordner seg uansett og punktlighet er ikke det viktigste i verden
• Det er mulig å kommunisere på dårlig spansk og fortsatt bli forstått

Les mer om frivillig arbeid i Costa Rica

Reisebrev fra 2015 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Costa Rica.