GoXplore i Fiji!

Fiji er kanskje et av de mest eksotiske reisemålene man som nordmann vil oppleve, og neimen om det ikke er det mest avsidesliggende også! Når du lander på et av Fijis øyer etter +/- 30 timer på fly er det ikke så vanskelig å skjønne at du nå befinner deg så langt det er fysisk mulig å komme fra Norge.

Faktisk så langt unna at foreldrene din kanskje ikke vil kunne plassere det på kartet en gang (og her snakker jeg av egen erfaring)...

«Bula Vinaka!»

Bula er et ord du blir møtt av allerede inne i den bittelille tunellen som knytter flyet til flyplassen, eksklamert av smilende flyplassansatte med blomster både rundt halsen og på skjorta. Bula, har jeg lært, kan bety så mangt; alt fra «hallo», «hvordan står det til», «håper du og familien din har det bra» og hele den lange veien til «jeg er sulten!» Står du med andre ord fast i en samtale på Fiji, er Bula et veldig godt og ikke minst trygt alternativ.

Det som imidlertid gjorde at jeg brukte litt lenger tid gjennom sikkerhetskontrollen enn strengt tatt nødvendig var det faktum at det sto to grumme fijianske karer med ukulele og sang muntert i ankomsthallen, begge ikledd en lyseblå blomsterskjorte som liksom rammet inn alle forventningene jeg hadde til Fiji. Selv om Fiji ligger rundt en 6-7 timers flytur unna Hawaii kan det definitivt trekkes en del likhetstrekk mellom disse to øygruppene!

I min søken etter kunnskap om alt Fiji-relatert (som en representant fra GoXplore på studietur) lærte jeg også at Fiji, både i kultur og språk, er preget så til de grader av India! Faktisk består hele 38 % av Fijis befolkning av folk med indisk opphav, så på mange måter er øyene en slags «melting-pot» av nasjonaliteter og kulturer - alt fra indisk, til europeisk og selvfølgelig polynesisk.

Etter ankomst i Nadi (som uttales «Nandi» til alle som vil være litt forbedret før avreise) blir du møtt av en, ikke overraskende, smilende og blomsterkledd koordinator viss oppdrag det er å sette deg på riktig buss - enten mot Suva eller Sigatoka. Etter en uhorvelig, 4 timers busstur fra Nadi til Suva har jeg som programkoordinator lært en verdifull lekse: nemlig å booke innenriksfly til de stakkarene som har reist den lange veien fra Norge og skal videre til Suva! Å ta bussen er virkelig en kulturell og ganske så interessant opplevelse, ingen tvil om det, men det jo alltids kjekt å vite at å fly er et ganske godt alternativ.

I Fiji har du mulighet til å gjøre en virkelig forskjell som frivillig, noe jeg også fikk mulighet til å bidra til, selv på mine 4 små dager fordelt på Suva og Sigatoka. Ikke bare er du med å gjøre en forskjell, men du blir en del av et slags fellesskap, noe større enn en selv som knytter alle frivillige sammen, som er utrolig viktig når du skal bo og jobbe med mennesker du kanskje aldri før har møtt.

I Suva bor alle frivillige i frivillighetshus som begge (disse deles opp i gutte- og jentehus) ligger i samme gate - med gåavstand til vårt partners kontor der alle samles for måltider og plukkes opp om morgenen. Suva er fantastisk, men ligner ikke på brosjyre-bildene som sirkulerer av Fiji. Det er en storby (i den forstand en øyby er stor) med nattliv, butikker, kino og museer, men uten umiddelbar nærhet til en langstrakt hvit palmestrand. Er det havet du er kommet for å se, vil jeg anbefale Sigatoka! Her bor man som frivillig i ett frivillighetshus (jenter i 2 etg og gutter i 1 etg) med fantastisk havutsikt fra balkongen, og ikke minst fra rommene!

SUVA

SIGATOKA

Det som er likt for begge disse byene er behovet for hjelp og takknemligheten du blir møtt med som frivillig. I Suva jobber de frivillige på ulike skoler, mens de i Sigatoka jobber på en og samme skole - om du så jobber med undervisning eller med bygg og renovasjon. Skolen heter Nokunoku og ligger litt utenfor Sigatoka og er en real landsbyskole uten dører, vinduer eller innlagt vann. Etter en dag på Nokunoku falt jeg pladask for både barna og lærerne, og jaggu tror jeg de syns at jeg var ålreit også! Det baserer jeg på det faktum at jeg ble omringet av 10-12 barn nesten umiddelbart, som alle ville ta på håret mitt, se på tatoveringene mine, prøve kameraet mitt og ikke minst holde meg i hånden. Er du åpen og interessert er det utrolig hvor fort de knytter seg til de frivillige og selv om det er en krevende oppgave å underholde barn en hel dag er det minst like givende!

Programkoordinatorene både i Suva og Sigatoka er som en del av gjengen og for min del virket det nesten litt som Pokky og Gigi (koordinatorene i Suva) var mamma og pappa for de frivillige og bisto med nesten alt det måtte være! Under Diwali for eksempel, en indisk høytid, hadde en av koordinatorene laget et helt smørgårdsbord av lekre indiske godterier til de frivillige (om meg…), selv om dette er en høytidsdag og de i teorien hadde fri!

Se bort i fra den fantastiske naturen og strendende, den blide, hjelpsomme befolkningen, de ufattelig søte barna, herlig temperatur og spennende kultur, er Fiji et engelskpråkelig land, som gjør det så veldig mye enklere for oss nordmenn å ferdes her. Ikke bare vil du klare å kommunisere med barna uten større problemer, men også lokalbefolkningen og lærere - en liten ekstra tunge på vektskålen når du kanskje endelig har bestemt deg for å prøvde deg på frivillig arbeid i utlandet!

Selv om Suva og Sigatoka er to vidt forskjellige byer, vil prosjektene og arbeidsoppgavene være de samme og du som frivillig bestemmer før avreise hvilket prosjekt du jobbe på - om det så er Undervisning, Barnehage, Sport, Medisin eller Bygg & Renovering. For de som jobber i barnehage er dagene kortere, da barna kun er i barnehagen frem til 12:00, men det betyr jo bare mer tid til å utforske byen, eller kanskje ta en tur til stranda?

På dag 3 av turen min reiste jeg videre til Sigatoka og på skolen Nokunoku ble jeg møtt av rektor som stolt viste frem alt det fantastiske de frivillige hadde bidratt med og bygget. Det er ingen tvil om at jeg ble rørt da han tok meg i hånden og takket for de frivillige som hadde kommet fra Norge for å jobbe på skolen hans, og nevnte de til og med ved navn! De frivillige i Sigatoka hadde blant annet bygget et nytt skolebygg til barnehagebarna som de holdt på å male innvendig da jeg var på besøk - en jungelscene fra gulv til tak!

Det er ikke tvil om at de frivillige og arbeidet de gjør har en stor innvirkning på både barna og nærmiljøet de lever i - noe jeg så bevis på både i entusiasmen fra barna og ikke minst byggene som hadde blitt reist og renovert takket være de frivilliges innsats!

Jeg lovet både dypt og hellig at jeg skulle ta med meg mannen min og reise tilbake som frivillig - og det løftet har jeg store planer om å holde!

Reisebrev fra 2018

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Fiji.