4 – 1 dag på Wild Cat Sanctuary.

I November dro jeg, Jeanett på jobbreise til Sør-Afrika og Wild Cat Sanctuary!

Først må jeg fortelle litt om min bokstavelig talt turbulente reise fra Ghana til Kimberly for å komme meg til Felidae Center aka Wild Cat Sanctuary.

På flyplassen i Accra var jeg litt tidlig ute da jeg ankom ca. 3 timer før flyet egentlig skulle gå. Ved innsjekk får jeg vite at flyet er forsinket så de (Kenya Airways) har booket meg om på neste fly fra Nairobi til Johannesburg. Hva med flyet fra Johannesburg til Kimberly? Spurte jeg. Nei, det hadde ikke de noe med fordi da fløy jeg med et annet flyselskap. Ok. Det flyet kom jeg altså til å miste. Jeg så allerede her at mine 4 dager i Kimberly ble til 3. South-African Airways (det andre flyselskapet) informerte meg om at billetten min fra Johannesburg til Kimberly var slettet og det kunne ikke de gjøre noe med fordi det var tross alt et annet selskap som hadde gjort det. Ja, du skjønner tegninga? Uansett så fant jeg meg til slutt i et hjørne, gråtende... Ja, det er flaut å innrømme, men jeg skylder på at jeg var skikkelig sliten. Heldigvis fikk jeg veldig god hjelp fra mine kollegaer! Etter x-antall timer kom jeg meg til mellomlandingen i Nairobi og hadde 6 timer her til neste fly skulle gå. I løpet av denne tiden angret jeg bittert over den autentiske retten jeg bare måtte prøve siste dagen i Ghana. Dritt. Bokstavelig talt.

Da vi gikk inn for landing i Johannesburg var jeg så frynsete og tålte rett og slett ikke at denne turen skulle være noe mer turbulent, men akkurat da kom vi inn i den verste turbulensen jeg noen gang har opplevd. Det var rett og slett storm og jeg kunne faktisk se at det lynte utenfor flyvinduet. Igjen gråt jeg. Og igjen skylder jeg på at jeg var skikkelig sliten. Jeg gråt også da vi landet. Ja, jeg vet hvordan det er å ha det helt forferdelig på reisefot. I tillegg er det begrenset hva de hjemme i Norge kan gjøre. Men man kommer seg gjennom det, også er det (som regel) ganske artig å tenke på i ettertid.

I Johannesburg ble jeg møtt av noen partnere vi har der og fikk en god seng og en VARM dusj! Jeg hadde nemlig fått nytt fly til Kimberly dagen etter. I løpet av denne natta ble jeg skikkelig forkjøla. Sikkert fordi jeg satt i en iskald buss i Ghana i 10,5 timer, eller fordi den lille babyen ved siden av meg kastet opp på meg.

Over til Kimberly og Wild Cat Sanctuary. Turen hit gikk som en drøm (så kort kunne beskrivelsen av turen fra Ghana til JB vært også), selv om jeg fløy et propellfly. Jeg ble møtt av en superblid dame som er datteren i familien som driver gården. Det er en familie på fire som består av far, mor, sønn og datter, og alle sammen er bare herlige mennesker. De har viet livet til dette og ambisjonene deres er høye for hva de vil få til med Felidae Center.

Første dagen på gården så var det en rolig dag fordi de fleste frivillige var på safari. Jeg fikk en omvisning for å hilse på alle dyrene av de som var igjen på gården. Løver er virkelig de flotteste dyrene jeg vet om! Alle løvene på gården her har blitt for store til at de frivillige kan gå inn til dem. Disse vil aldri bli helt fri, men de har det definitivt mye bedre på gården her enn det de kunne hatt det. For flere av løvene var deres opprinnelige skjebne tiltenkt Canned Hunting, men i stedet kjøpte familien løvene for å gi dem et godt liv. Familien har store ambisjoner om å blant annet lage mye større innhegninger til løvene.

Det er flere av dyrene man kan gå inn til, men det er ikke godtatt av verken dyr eller mennesker med tvangskos. Ett av dyrene man faktisk kan kose med er en av Gepardene. Zena som hun heter var opprinnelig et kjæledyr og eieren hadde ikke tillatelse til å ha henne. I tillegg ble hun jo større.. Go figure! Uansett så er hun ikke lenger en vanlig Gepard (noe som er viktig å merke seg), men mer som en stor huskatt.

Apen Bobby kan man også gå inn til og han liker veldig godt å holde i hånda. Bobby kom til gården fordi han ble angrepet av en hund og kan aldri klare seg i det fri. Han er ganske ensom, så gården har nå tatt til seg en foreldreløs ape som de håper kan holde Bobby med selskap.

I løpet av oppholdet mitt her bodde jeg i en liten chalet ikke så langt unna gården. Jeg var den eneste gjesten på dette stedet. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte bli redd hvis jeg hørte noen som ropte "heeeeelp, heelp help" på natta, dette var altså ikke noen som ble spist av løver, men fugler som lagde rare lyder. Jeg hørte mange av disse fuglene.

Den neste dagen ble jeg hentet kvart på 7. Jeg fikk i meg litt frokost og tok med meg kaffekoppen i hånda (fungerer ikke uten denne) for å se på at løvene ble matet, akkurat som om dette var noe jeg gjør hver dag. Blir så fascinert over hvor store og kraftfulle løver er. Et par av løvene fikk utdelt hver sin lille kalv. Etter mating av løvene var jeg med på matgruppa og hjalp til å tilberede kjøttet til de andre dyrene. Stanken! Den er det bare å venne seg til. Det verste var inni kjølerommet der det hang hele kuer. Det går så mye kjøtt hver eneste dag!

En av dagene kom sønnen i familien kjørende med lasteplanet fullt av døde ufødte kalver. Jeg meldte meg frivillig til å hjelpe til med å få kalvene inn på fryserommet. Det var egentlig en ganske ekkel jobb for å være ærlig. De var slimete og det hele virket veldig grotesk, men så er det jo sånn at dyrene på gården må ha mat og de spiser kjøtt. Jeg fikk vite at de fikk disse kalvene fra er gård i nærheten. Bakgrunnen for dette er ganske spesiell. Gårsdeierene fortalte meg at noen mennesker i Sør-Afrika sliter nå med å få lån og mange må betale tilbake det lånet de allerede har. Derfor må blant annet bonden i nærheten av Wild Cat selge unna dyrene sine før kuene rekker å føde kalvene. Ufødte kalver kan han ikke selge, så derfor går de til Felidae Center. Noen av kalvene er til og med så små og "uferdige" at ikke en gang løvene vil ha dem og da går de rett på det de kaller for gravplassen. Verden er kompleks.

Jeg fikk virkelig vært med på "the dirty work" sammen med de frivillige. Dyrene mates hver eneste dag og dette krever mye arbeid, samtidig så er det masse arbeid som må gjøres rundt på gården hele tiden. Graving, klipping av gress, bæring osv. Det er hardt arbeid å være frivillig her. Det som er så flott er at du også ser at det er for dyrene man gjør det! Selv om man tilrettelegger for turister osv. så går jo pengene nettopp tilbake til dyrene for å for eksempel lage større innhegninger.

En av dagene fikk jeg være med til Kimberly for å se "the big hole" som rett og slett er som navnet sier –et stort hull. Dette var en diamantgruve der det ble funnet masse diamanter før i tiden. Mange av de frivillige dro på Sushi Night (som de har en gang i uka), men jeg orket ikke å være med fordi jeg fortsatt var syk. Jeg dro til min chalet tidlig for å sove. Da jeg gjorde meg klar til å legge meg får jeg øye på en diger edderkopp. Jeg prøver å slå den med skoen min (ja, jeg vet at et betyr ulykke), men den er altfor rask! Den løp/krabbet/kravlet bak en pult. Jeg legger meg og skal til å skru av lyset og da ser jeg den rett ved siden av senga. Nope! Ikke greit! Den var stor som en snusboks. Jeg jagde den opp i taket og skrudde av lyset. Jeg ser den ikke = den eksisterer ikke.

Jeg hadde tre intense dager på WildCat Sanctuary (skulle jo vært 4). På de få dagene så føler jeg at jeg fikk et veldig godt inntrykk av gården og ikke minst av menneskene som driver den. Planene de har for driften videre og den lidenskapen de har for dyrene er virkelig unik. Det er ingen tvil om dette er et sted der du som frivillig jobber for dyrenes beste og faktisk bistår denne familien i å lykkes med planene videre. Jeg skulle gjerne vært i 2 uker til og jeg er fortsatt lei meg for at jeg mistet en dag på dette stedet.

Jeanett, prosjektkoordinator GoXplore

Reisebrev fra 2016

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Wild Cat Sanctuary.