De to beste månedene i mitt liv

Zambia, Livingstone 7. Juli. Jeg lander på flyplassen i Livingstone, jeg sammen med 24 andre frivillige fra rundt omkring i verden kommer denne dagen. Jeg tror alle er like spente som meg , men vi blir tatt godt i mot og kjørt til det som skulle bli vårt nye hjem for en stund fremover, for meg skulle det bli mitt hjem i to måneder. Det var fantastisk å komme til Zambia og på slutten av oppholdet mitt var det som om jeg var hjemme, det føltes i hvert fall slik.

Prosjektet jeg hadde valgt var deres helseprosjekt, jeg valgte dette da jeg er utdannet sykepleier og søkte etter nye erfaringer, i tillegg ville jeg se med egne øyne hvordan de jobber og hvilke utfordringer de har i et utviklingsland. Du trenger ikke ha så mye erfaring innenfor helse dersom du vil jobbe med dette prosjektet. Første dagen får du en grundig introduksjon om hvilke oppgaver du har, om tiltak vi gjør og om de vanligste sykdommene i Zambia. Du har i tillegg alltid noen fra African Impact med deg på prosjektene. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få fram opplevelser fra to måneder i ett reisebrev, men jeg skal prøve og få fram det som har vært de sterkeste og mest minnerike opplevelsene for meg. For det er sterkt og jobbe på et helseprosjekt i Zambia.

Klinikkene rundt omkring i Livingstone ble jeg godt kjent med, her hjalp vi til med og ta i mot pasientene som kom med og ta blodtrykk, puls, temperatur, høyde og vekt. Rekorden min ble 124 pasienter på to timer. På noen klinikker utførte vi også malariatester og fikk være med og ta HIV-tester. 1 av 3 i Livingstone er forresten HIV-positive. Mange av klinikkene er underbemannet så de har et stort behov at vi er der og hjelper til. Vi hjelper også til på laboratorier og "under 5 clinic". Når du hører "under 5 clinic" kan du tenke på 40-50 supersøte barn under fem år som du må veie for å følge med på et eventuelt vekttap, du kan også tenke på latteren til mødrene når vi febrilsk prøver å rope fram barna i en tilgjort, og kanskje ikke så vellykket, Zambisk aksent. Det kom seg heldigvis etter hvert.

I tillegg til alle klinikkene vi var på var en del av prosjektet også "home based care", der fikk vi tildelt et område og pasienter vi skulle besøke. Dette var mitt favoritt prosjekt. Du kan tenke deg å gå rundt i en by i Zambia, besøke mennesker i hjemmene deres, gå rundt fra hus til hus og hjelpe mennesker som av ulike grunner ikke kan dra til klinikken, eller som ikke trenger og dra til klinikken fordi du kom til dem. Du møter mennesker som er HIV positive, har tuberkulose, mennesker som har gjennomgått hjerneslag, du møter mange barn med utviklingshemming, du renser sår, gir medisiner, gir råd og er et medmenneske. Du kan kanskje til tider tenke at du gir lite, men for disse menneskene er det allikevel mye og de er så utrolig takknemlige.

Takknemligheten deres er noe vi alle må lære av. Noen plaster og en bandasje er mye verdt i Zambia, og gleden i barnas ansikt når du tar frem vitaminbjørner er uforglemmelig.

Det er også et gamlehjem i Livingstone som vi er så heldige og få besøke, og de er heldige som har oss der. Fordi de har ikke så mye. Vi henviser de til klinikken når de trenger det, og følger de opp når de har vært der. Vi har med vann tilblandet sukker og salt "water of life", som de kaller det, vi hjelper til å servere frokost og steller sår. Og jeg tror de dagene vi er der er høydepunktet i uken for mange. I tillegg til morgenprosjektet er vi også der på ettermiddagen, da spiller vi uno, bingo, memory og tegner. Vi har også med oss bøker som de kan lese i eller bare se på bilder. De små tingene som vi tar for gitt blir viktige i Zambia.

Det er dessverre fortsatt en del stigmatisering og skam når det gjelder HIV i landet. Det er mange som trenger undervisning og støtte for og kunne takle sykdommen og å leve med den på best mulig måte. Vi som frivillige på helseprosjektet holder derfor undervisninger om temaet, både på skoler, universiteter og i fengselet i Livingstone. Alle som deltar på kurset er utrolig engasjerte og villige til å lære, de stiller mange spørsmål underveis. Disse undervisningene er utrolig viktig, både for å begrense stigmatiseringen og får og få pasientene til og forstå viktigheten med og ta medisiner for resten av livet, for det er mange som slutter på medisiner. Siste dagen min på prosjekter var jeg så heldig og få være med til fengselet for å dele ut diplomer til de som hadde bestått eksamen. Vi var utrolig spente og kanskje litt nervøse i forkant, men vi møtte utrolig mange hyggelige mennesker, både menn og kvinner, i forskjellige faser av livet. Vi hadde med saft, boller og syltetøy for at de som hadde deltatt skulle få en liten feiring og gleden de viste da de fikk utlevert diplomet kommer jeg aldri til å glemme. De viser mye glede i Zambia, og denne gleden smitter over på alle som er så heldige og få besøke landet.

I to måneder har jeg vært med og hjulpet mennesker både i starten og på slutten av livene deres, mennesker i glede og mennesker i sorg. Jeg har gitt mye av meg selv, men det jeg sitter igjen med er at jeg også har fått utrolig mye tilbake.

Livingstone har også utrolig mye spennende og by på, og helgene gikk til strikkhopp, white water rafting, safari i Botswana, gå med løver og geoparder og ri på elefanter på makuni big 5, walking safari i mosi-o-tunya nasjonalpark, elvecruise på zambezi og sist men ikke minst fikk jeg se mektige Victoria Falls fra både Zambia og Zimbabwe.

1. September drar jeg fra Livingstone og Zambia. Jeg sitter igjen med så utolig mange opplevelser og erfaringer som jeg aldri kunne drømme om. Jeg har fått venner for livet, jeg har grått og jeg har ledd og jeg har kjent på følelsen av å kjenne seg hjemme i et fremmed land. Jeg har hatt de to beste månedene i mitt liv og jeg lengter tilbake hver dag. Tusen takk til African Impact og GoXplore for alt jeg har fått oppleve og alle de fantastiske menneskene jeg har fått lov til å møte. "

- Katja