Eva var frivillig i Costa Rica

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

I oktober 2013, før det verste vintermørket begynte å lukke seg, leste jeg i Tara om dugnadsreiser og tenkte jeg skulle gjøre det. Jeg har jobbet lenge og var litt sliten så jeg ville gjøre noe annet. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe i utlandet og være borte lenge, så jeg begynte å sjekke priser og planer. GoXplore virket som den beste og rimeligste, to uker med spansk og deretter valgfritt frivillig arbeid i fire uker.

Jeg tok to måneder fri fra jobben og sjefen syntes det virket veldig spennende. «Alle» sier at de vil gjøre en tur som dette, men de gjør det sjelden.

Nå er jeg 62 år, men i god form, hadde litt forkunnskaper i spansk og har reist mye før. Jeg valgte Costa Rica fordi jeg har vært der før på en tur i 2010 og ønsket å forbedre spansken min.

8. februar dro jeg og ble møtt på flyplassen og kjørt hjem til vertsfamilien. Eget rom og toalett. Mandag startet skolen og den var virkelig profesjonelt lagt opp. Små grupper, flotte lærere og fantastiske ansatte på CRLA.

Undervisningen var mandag-torsdag så neste helg tok jeg bussen til Manuel Antonio som er en liten badeby og nasjonalpark. Tre timers tur: 9040 colones t&r, (1000 colones ca. 12 SEK) hotell 120 amerikanske dollar, nasjonalpark 10 amerikanske dollar. Fantastisk sted, så vakkert, stranden i nasjonalparken guddommelig ellers kan bølgene være litt høye.

Så besøkte jeg Gullmuseet og Barnemuseet. Begge veldig interessante. Gode utstillinger.

San Jose som by er ikke så mye. Det er gågater i sentrum med samme utvalg som overalt. Et virvar av arkitektur og ganske slitt. Mange skobutikker. Busser fungerer perfekt og menn står opp for kvinner! Folk er hjelpsomme. Jeg møtte ikke en ekkel person på seks uker.

Neste helg tok jeg en komplett utflukt til vulkanen Irazu og Orosi-dalen. Det er den mest fruktbare delen av landet og så utrolig vakkert og grønt.

I to uker "jobbet" jeg på en Montessori førskole. Det var ikke mye jobb fordi barna var så ryddige, men interessante å sammenligne med svensk førskole.

Så vil jeg se den karibiske kysten og Cahuita så jeg tok bussen igjen, men denne gangen måtte du stå i kø tidlig om morgenen og ta en taxi til busstasjonen. Det kostet 9340 colones t&r. Da jeg kom dit snudde jeg nesten med en gang. Det var to gater og det var det. Ok, jeg bodde en natt på et forlatt hotell, spiste en fantastisk frokost med masse frukt, tok en snorkletur og ble så reddet, så mye fisk. På ettermiddagen leide jeg en sykkel og landsbyen ble plutselig veldig fin. Bussturen til den karibiske kysten er nok den vakreste. Det er så grønt og frodig med høye grønne fjell i bakgrunnen og de bananlange trikkene som kjører opp bakkene og ingen tenker på forbikjøringsregler.

Nå var det på tide å endre frivilligheten. Jeg ville til kysten og valgte Montezuma og skolen i den lille landsbyen Cabuya. Veien dit gikk med buss og ferge. Å reise med buss var veldig praktisk fordi bagasjen forblir på samme buss hele tiden. Denne gangen var det ingen å møte og ingen buss Søndag ettermiddag var jeg heldig da en gammel dame skulle til samme sted og tilbød meg skyss. Alle kjenner hverandre. Nå måtte jeg dele rom med to ungdommer, en norsk jente og en belgisk fyr, men det gikk bra. Det har faktisk ikke vært noen problemer med at jeg er eldre. De frivillige er stort sett i 20-årene og fra hele verden.

I Cabuya er det en vei og det var tørr sesong og firehjulingene river opp støv så det var fryktelig støvete. Stranden består av skjær og det er tidevann, så badesko kreves, men vannet er klart. Det var minst 38 grader så svetten rant bare konstant. Vertsfamilien var utrolig vennlig. Maten består for det meste av ris og bønner, så det blir man litt lei av, men man kan drikke fantastiske smoothies. I Cabuya tar du lokalbussen som går 5 ganger om dagen til Montezuma som har noen få restauranter. Som frivillig jobber du kun 4 timer om dagen, så det er god tid på ettermiddagene til å bade eller bare slappe av.

Besøkte Isla Tortuga heldagsutflukt 25 US dollar med lunsj og snorkling.

Jeg har svømt i Las Cascadas

Besøkte Cabo Blanco nasjonalpark, Costa Ricas vestligste spiss og grunnlagt på 50-tallet av en

Svensk. Jeg ble advart om at det var en anstrengende tur på 4 timer og at du trengte

mye vann, og det var sant. Trodde aldri jeg skulle klare å reise tilbake men det var vakker skog og helt urørt. Så en hjort og brøleaper. Stranden nydelig.

I Montezuma svømte jeg også i en elvedammen veldig forfriskende fordi varmen var litt plagsom.

Totalt sett har det vært en flott tur. En lavbudsjettvariant for å bo med familie eller dele rom med andre. Folk er vennlige og jeg har aldri sett så rene toaletter i noe land. Du skyller ikke ned papir og det er bare kaldt vann å dusje i. Det er lett å ta bussen og jeg har aldri følt meg redd, men jeg er ikke ute og går om natten. Jeg ble selvfølgelig dårlig i magen en gang, men da hjalp "mama tica" meg og kokte risvann. Selv om jeg er eldre har jeg ikke fått vite det. På skolen var det noen eldre elever, men de meldte seg ikke frivillig. Jeg har reist alene, noe jeg ser på som en fordel for da må man snakke spansk og man møter alltid folk å snakke med, costaricanere eller andre backpackere fra hele verden. Turen har vært veldig godt organisert – du blir møtt og satt av på flyplassen, godt mottatt av vertsfamiliene, informert på skolen. Costa Rica er et relativt godt utviklet land og selvfølgelig er det fattige mennesker og det er ikke billig bortsett fra buss og kaffe. Du slipper mye dikkedarer og selgerne er aldri påtrengende. Naturen er fantastisk og, til tross for den tørre årstiden, grønn. Hvis du ikke har vært i landet før, anbefaler jeg å dra til Monteverde og regnskogene der og Manuel Antonio for sine vakre solnedganger.

Eva Backström

Les mer om frivillig arbeid i Costa Rica

Reisebrev fra 2014 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Costa Rica.