Usikker på om du skal reise – bare gjør det!
Nå har jeg vært hjemme fra sør-Afrika i nesten fire uker, og virkeligheten har inntatt meg igjen. Nå er det tilbake på skolebenken, og det får meg til å savne Cape Town helt utrolig mye. Det var tre fantastiske måneder, og jeg ville aldri noensinne vært dem foruten. Tusen takk for all hjelp før jeg reiste! Det hjalp veldig å ha noen å kunne ta kontakt med dersom jeg hadde spørsmål, og jeg fikk også møtt noen som reiste samme dag!
Etter disse tre månedene i Cape Town er det ikke vanskelig å se hvor heldige vi er som bor i Norge. Men desto hyggeligere har det vært og se alle de fantastiske smilene til barna jeg jobbet med, og hvor glade de er selv om de er vanskeligstilte på det materielle plan. . Jeg er helt sikker på at dette både er en erfaring, og en haug med minner jeg vil ha med meg for alltid. Igjen, tusen takk for all hjelp!
Jeg var så heldig at jeg fikk jobbet på tre forskjellige prosjekter. De fire første ukene jobbet jeg på en barneskole og hadde matteundervisning på data for elever som hang etter. Deretter jobbet jeg i barnehage, før jeg ble flyttet over til en skole for bla. funksjonshemmede barn der jeg jobbet i fem uker. Det er godt å se at de mikser barn både med og uten funksjonshemminger for å fjerne litt av det tabu dette er.
Jeg har ikke bare fått venner for livet, men også møtt mennesker som virkelig er hverdagshelter. De fortjener all ros de kan få!
Legger med et lite reisebrev under om min reise til Sør-Afrika:)
I starten av oktober 2013 troppet jeg opp på Gardermoen full av forventninger om hva som ventet meg, men også veldig bekymra for hvordan dette skulle gå. 20 timer på fly for å være tre måneder i Sør-Afrika uten noen jeg kjente – hvordan skulle dette gå?
Heldigvis forsvant de aller fleste bekymringene med en gang jeg kom ned. Fantastiske mennesker på alle kanter, og følelsen av å virkelig bety noe for samfunnet gjorde meg beroliget.
De første fire ukene jobbet jeg på en barneskole der vi hadde matteundervisning på data. I Norge blir det spetakkel når det er over 30 elever i samme klasse – her hadde de 50, uten at noen klagde. Når det er så mange elever er det selvfølgelig noen som faller av, og ikke klarer å følge undervisningen. Det var primært disse vi hjalp med en-til-en undervisning. I friminuttet var vi ute og lekte med barna, og det var åpenbart at de satte utrolig stor pris på det.
Etter fire uker på barneskole, fikk jeg lov til å jobbe en uke i en barnehage. Vi skulle i utgangspunktet være der for å hjelpe lærerne, men de la seg bare til å sove med en gang vi kom. Det medførte at vi måtte lage alt opplegg for barna! Det var alt fra å lage potetstempler, til å lage smykker. Barna var storfornøyde uansett hva vi kom opp med. Selv om de – materielt sett – ikke har så mye, har de vanvittig mye smil og latter. Og det smitter!
De siste ukene på prosjektet jobbet jeg på en skole for blant annet funksjonshemmede barn. De valgte å ha en blandet skole, litt for å utfordre det tabu det er å ha en funksjonshemming i Sør-Afrika. Det varmet hjertet å se at barna ikke hadde problemer med å leke med hverandre, men helt fint kunne fungere selv om de hadde ulike utgangspunkt!
Alle disse stedene (med unntak av barneskolen, som lå i utkanten) lå midt i det mest fattige – townshipen. Familiene bodde i små skur, med altfor mange mennesker, og delte toalett med tre-fire andre familier. Søppelet fløt rundt, og lukten av brent gummi og stekte oksehoder fylte luften.
På ettermiddagen når vi var ferdig med å jobbe i townshipen, fikk vi en gjeng ungdommer på besøk. Disse skulle vi lære å surfe og svømme. De bodde også i townshipen, og fikk et kjærkomment avbrekk ved å komme seg litt ut. De aller fleste var ganske redde for vann, og klamret seg fast til oss når vi gikk ut i bassenget. Det var helt utrolig å se hvor stolte de var første gangen de klarte å flyte på ryggen. Når det gjaldt surfetreningen, så fikk alle vi frivillige en time surfetrening alene først. Med våtdrakt og godt mot gikk vi ut i det 12 grader kalde vannet. Etter en time alene fikk vi en ungdom å ta vare på i tillegg. De var utrolig fornøyde med å få muligheten til å lære å surfe, og smilene ble bare større og større ettersom tiden gikk.
Det var tre fantastiske måneder i Cape Town, og jeg ville aldri vært dem foruten. Bare å se smilene som lyste opp hver gang vi kom, og hvor takknemlige de var, viste hvor mye man faktisk betyr for dem. Jeg fikk muligheten til å dra på en tredagers-tur i Cape Town-område og se alt det fine denne regionen har å by på. Vinsmaking, Kapp Det Gode Håp, pingviner og seler var bare noe av det vi fikk se. Når man bor så tett på hverandre som vi gjorde blir man veldig fort venner, og vennene jeg fikk der nede vil jeg garantert fortsette å holde kontakt med. To av dem har allerede vært på besøk i Oslo, og to andre kommer kanskje hit til 17. mai!
Hvis du i det hele tatt er usikker på om du skal reise – bare gjør det! Du kommer til å ha minner for livet, og det er en erfaring du aldri vil få i Norge. Jeg skal helt klart tilbake!
Jeg skrev også en blogg under oppholdet, så hvis du allikevel er litt i tvil – ta en titt her, og se hvor bra jeg hadde det: http://martinehaugen.travellerspoint.com/
Reisebrev fra 2013
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Sør-Afrika.