Katariina i Cape Town

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

På avreisedagen husker jeg tårene på kinnene, og tenker på hva i helvete jeg har gått for å gjøre, drar jeg egentlig alene til den andre siden av verden? Etter at jeg kom til vertsfamilien ble den knusende hjemlengselen, trettheten og reisestresset utløst, da trøstet den fantastiske vertsmoren meg og oppmuntret meg til å snakke engelsk, for det å snakke engelsk gjorde meg veldig nervøs. Begynnelsen av turen til Sør-Afrika var virkelig vanskelig, men på den tiden kunne jeg ennå ikke forestille meg hva jeg ville oppleve og føle, både godt og vondt.

Prosjektet mitt endret seg fra flyturen fordi skolebarna var på ferie da jeg ankom Cape Town og derfor dro jeg til en barnehage for å være frivillig i babygruppen. Til slutt virket det som den rette løsningen for meg, og jeg hadde muligheten til å besøke det originale prosjektet en dag på en lokal skole og dens aktiviteter, noe som var veldig interessant. Men jeg likte veldig godt å jobbe med de små babyene og savner dem så mye nå. Deler av hjertet mitt ble liggende under den sørafrikanske solen.

I løpet av turen opplevde jeg selvfølgelig mange utfordringer og smerter. Fremfor alt lærte eventyret meg at du må leve livet og akseptere det slik det presenterer seg og følgelig skape med livets bølger så godt du kan. Det er umulig å si hva som var den beste delen av turen, for så mange mennesker og øyeblikkene jeg opplever med dem vil for alltid være i hjertet mitt. I tillegg til barnehagegruppen min må jeg nevne mine fantastiske venner fra Tyskland og min herlige vertsfamilie, som jeg ble kjent med og støttet meg til i tider med tristhet og glede. Den svarte skyen på turen min var konstant sykdom, men til tross for det var frivillig arbeid i Sør-Afrika definitivt en av de beste avgjørelsene i livet mitt, og jeg vil bære minner derfra med meg for alltid.

Nå for tiden sliter jeg med å snakke engelsk, og jeg tenker ikke på hvilke feil jeg gjør, for det viktigste er å bli forstått, det spiller ingen rolle om ordrekkefølgen er litt rotete. Sånn fungerer det for andre også, og til min overraskelse la jeg merke til hvor godt jeg klarte meg i mange forskjellige situasjoner på engelsk. Jeg fikk mer ut av turen enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg, min verden fikk mye vakrere farger. På grunn av reisen min fikk uselvisk hjelp en helt ny rolle i livet mitt, og jeg håper at jeg i fremtiden vil kunne gjøre mer frivillig arbeid både i Finland og i utlandet og for å hjelpe folk i mitt yrke.

Jeg kan ikke engang beskrive de mest dyrebare og kjæreste opplevelsene med ord, du må bare føle dem. Sør-Afrika du vil alltid være i hjertet mitt og jeg savner deg så mye <3

Reisebrev fra 2017 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Sør-Afrika.